Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

På høstens siste seminar i Skeiv Seminarrekke ved Universitetet i Oslo (UiO) den 13. desember, presenterte psykolog Reidar Schei Jessen hovedoppgaven sin i psykologi fra UiO i 2016: «Hvordan arbeide psykologisk med ungdom med kjønnsdysfori som skal ta stilling til pubertetsutsettende behandling?»

Jessen ønsker å jobbe videre med kjønnsidentitetstematikk og har nå fått støtte til å skrive doktorgrad om kjønnsdysfori med planlagt oppstart i mars 2018.

Kjønnsnormativ psykologi
I hovedoppgaven sin intervjuet Schei Jessen fem psykologer ved en europeisk kjønnsidentitetsklinikk og utforsket hvordan de jobber med kjønnsdysfori og pubertetsutsettende behandling.
– Jeg fant ut at psykologene først og fremst har to hovedstrategier i hvordan de møter klientene sine: På den ene siden bekrefter de hvordan klienten identifiserer seg og hjelper til med de sosiale arenaene klientene bruker i det daglige. På den andre siden er de opptatt av å utforske kjønn og kjønnsdysfori på måter som ikke bare er medisinske, ved for eksempel å se på hvordan man blir påvirket av andre mennesker til å gjøre kjønn, sier Reidar Schei Jessen til Blikk nett.

Psykologene Jessen intervjuet fant det påfallende at trange kjønnsnormer i så stor grad preget livet til klientene. Noen av psykologene var også skeptiske til å endre kropper medisinsk uten samtidig å problematisere kjønnsnormene som begrenser mange mennesker. Samfunnet er veldig kjønnsnormativt, og det er dessverre også psykologien, forklarer Jessen.
– Den tradisjonelle psykologien er kjønnsnormativ fordi den forutsetter at jenter og gutter går veldig forskjellige veier fra fire-fem-årsalderen og blir mer og mer kjønnskonforme. Kjønnslæren på profesjonsstudiet er ikke oppdatert, og vi lærer ikke mye om kjønnsmangfold heller. Det må det gjøres noe med, sier han.

Alt kjønnes
Reidar Schei Jessen sitter selv i Psykologforeningens nettverk for kjønns- og seksualitetsmangfold og mener kjønnstematikk nå må mer på dagsorden blant psykologene.

Kjønnsdysfori, det å kjenne på et manglende samsvar mellom kjønnet du fikk tildelt ved fødselen og hvordan du selv identifiserer deg, er noe de fleste av oss kan kjenne på i en eller annen grad. Personer med kjønnsuttrykk som ikke passer inn i kjønnsnormene opplever å bli fremmedgjort i samfunnet, og det skaper altfor lite rom til å utforske kjønn. Både i psykologien og på samfunnsnivå må vi gjøre rommet for kjønn større, forklarer Jessen.
– Kjønn handler om så mye. Om hva du har på deg, hvordan du oppfører deg og ikke minst kropp. Ingen av oss er hundre prosent det ene eller det andre. Samfunnets forventninger om at vi skal kle oss og oppføre oss på en bestemt måte, skaper trøbbel for mange. Det er en av mine kjepphester som psykolog, sier han.

Som psykolog er det viktig å åpne for ikke-kjønnsnormative måter å forstå kjønn på. Vi trenger også mer forskning på kjønnsdysfori, utdyper han.
– Per i dag vet vi lite om hvordan kjønnsdysfori oppleves hos ulike personer. Rikshospitalet har de siste årene fått stadig flere henvendelser, og derfor er det viktig med økt kunnskap.