Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Stortingsrepresentanter for Arbeiderpartiet har levert et representantforslag til Stortinget om å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffelovbestemmelsene om diskriminering og hatkriminalitet.

I april i fjor lanserte Oslo politidistrikt sin hatkrimrapport for 2016. Rapporten viste blant annet at stadig flere hatkrimsaker mot lhb-personer fører til forelegg eller tiltale. Antallet anmeldelser av hatkrim mot lhb-personer har økt fra 33 tilfeller i 2015 til 41 i 2016. Hatkriminalitet var derfor et tiltak Homonettverket la fram for Arbeiderpartiets landsmøte i april 2017. Arbeiderpartiets landsmøte vedtok å bedre kunnskapen om hatkriminalitet gjennom blant annet å registrere omfanget av hatkriminalitet mer nøyaktig enn i dag. I tillegg må hatkrim omfatte kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffelovens paragraf.

Partiet følger opp vedtaket fra landsmøtet og forrige uke leverte stortingsrepresentanter for Arbeiderpartiet et representantforslag om å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffelovbestemmelsene om diskriminering og hatkriminalitet.

Vil ikke feilregistreres
Blikk Nett møtte Anette Trettebergstuen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, og leder av Arbeiderpartiets homonettverk, Jon Reidar Øyan, ved politihuset på Grønland for å høre mer om representantforslaget. Politikerne hadde også følge av Ingrid Frivold, musiker og musikkpedagog.

Frivold ble utsatt for hatkriminalitet i fjor. Hun hadde blitt slått ned på byen fordi hun går i kvinneklær. Politiet ba henne anmelde hendelsen som hat mot homofile, men Frivold nektet. Riktignok er hun lesbisk, men det var ikke derfor hun ble angrepet. Hun ble slått ned fordi hun utfordret en persons oppfatning av hva det vil si å være kvinne. Gjerningsmannen ble dømt til sju måneders fengsel. Frivold skulle ønske lovparagrafen om hatkriminaliet omfattet transpersoner. Men det sier ikke paragrafen noe om. Ikke ennå.
– Jeg ble utsatt for grov vold, sier Ingrid Frivold til Blikk Nett og forteller at hun blir fortvilet over å ikke være inkludert i straffeloven.

– Hvis jeg hadde sagt ja til at overfallet ble registrert som hatkriminalitet mot homofile, så ville det usynliggjort hatkriminalitet mot transpersoner, sier Frivold til Blikk Nett.

Les et lengre intervju med Ingrid Frivold i Blikk nr. 2/februar 2018.

Parlamentarisk flertall
Jon Reidar Øyan mener tiden er overmoden for å få et flertall for forslaget Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter har lagt fram for Stortinget nå.
– Det er et parlamentarisk flertall i Stortinget og et ekspertutvalg som har sett nærmere på denne saken har konkludert at transpersoner må inkluderes i straffeloven om hatkriminalitet. I tillegg har hatkrimgruppa uttalt at de har behov for å få denne gruppen inn i straffeloven slik at de kan prioritere disse sakene, sier Øyan til Blikk Nett.

Definisjon av hatkriminalitet
Hatkriminalitet er et begrep som ofte anvendes for å beskrive kriminalitet som er motivert av hat knyttet til egenskaper ved enkeltpersoner eller grupper av befolkningen. Straffeloven trekker rammen for hvordan norsk politi og påtalemyndighet avgrenser hatkriminalitet. Lovbrudd som «har sin bakgrunn i negative holdninger til andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne» vil normalt kunne betegnes som hatkriminalitet.

En straffbar handling vil kategoriseres som hatkriminalitet i politiets register enten ved at det straffbare forholdet rammes av bestemmelser i straffeloven som er å betrakte som hatkriminalitet, det vil si straffeloven §§ 185 og 186, eller ved at anmeldelsen gjelder andre straffebestemmelser som er særskilt merket som hatkriminalitet i politiets register.

Mangel på respekt
Foreningen for transpersoner i Norge (FTPN) sendte våren 2015 brev til Justis- og beredskapsdepartementet med kommentarer til gjeldende lovverk som omhandler straffelovens punkter om hatkriminalitet. FTPN påpekte at kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet er de eneste diskrimineringsgrunnlagene som uten nærmere forklaring er utelatt fra alle deler av straffelovens beskyttelse mot ulike former for hatkriminalitet.

I sitt tilsvar uttrykte departementet at skjevheten som FTPN påpekte ved neste gjennomgåelse skulle rettes opp i straffeloven. Siden har det ikke skjedd noenting.
– Det finnes ingen gode argumenter for at denne gruppen fortsatt må vente på å bli inkludert, sier Anette Trettebergstuen (Ap).

– Dette dreier seg om en liten gruppe mennesker som er ekstremt sårbare. Hvis transpersoner skal måtte vente i flere år, så betyr det at flere transpersoner vil oppleve det samme som Ingrid Frivold opplevde da hun anmeldte hatkriminalitet. Det må vi unngå, sier Trettebergstuen og får støtte av Øyan.

– Hvis transpersoner må vente ytterligere for å bli inkludert, så vitner det om mangel på respekt overfor gruppen dette gjelder. Transpersoner trenger dette vernet nå, sier Jon Reidar Øyan.

Nå satser Arbeiderpartiet på at forslaget får flertall i Stortinget.
– Ja, hvis partiene står ved det de tidligere har sagt, så sørger de for flertall i denne saken, sier Anette Trettebergstuen.