Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

«Call Me by Your Name» har norsk kinopremiere 26. januar. Blikk har intervjuet regissøren Luca Guadagnino og skuespillerne Arnie Hammer og Timothée Chalamet som forelsker seg i hverandre i den romantiske Oscar-favoritten. Tekst: Roald Rynning.

Da nominasjonene til årets Oscar-utdeling ble offentliggjort nylig var «Call Me by Your Name» nominert i kategorien Beste film, sammen med filmer som «Get Out», «Darkest Hour» og «The Post». Timothée Chalamet er nominert til prisen for Beste mannlige hovedrolle. «Call Me by Your Name» er også nominert i kategorien Beste adapterte manus. Filmen kan også vinne prisen Beste originalsang for låta «Mystery Of Love».

Liten interesse
Historien i «Call Me by Your Name» utspiller seg i løpet av seks uker i Italia sommeren 1983. 17 år gamle Elio, som spilles av Timothée Chalamet (21), faller for den sju år eldre studenten Oliver, spilt av Armie Hammer (31).

Dette er en rørende, sjarmerende og poetisk film om den første kjærligheten, som har gått sin seiersgang på festivaler verden over. Kritikerne overgår hverandre i superlativer, og filmen regnes nå som én av de store Oscar-favorittene. Her hjemme vant den nylig publikumsprisen under Bergen Filmfestival. Men i utgangspunktet var ingen interessert i å satse penger på produksjonen.
– Investorene syntes historien var for enkel, forteller regissøren Guadagnino (46) til Blikk.
– De lurte på hvor konflikten var. Kunne jeg ikke legge til en antagonist for å skape mer drama? Elios mor kunne for eksempel være homofob? sier Guadagnino om innvendingene han møtte.

Laget av kjærlighet
I løpet av de åtte årene det tok å få produksjonen på beina, gikk han fra å være filmens konsulent som skulle finne passende innspillingsteder i Italia, til å bli regissør. Lenge skulle filmens manusforfatter, James Ivory, kjent for regien av homoklassikeren «Maurice» (1987) og «A Room with a View» (1985), stå for instruksjonen. Men 89 år gamle Ivory mente han var blitt for gammel. Til slutt tok Guadagnino over. Og han visste hvordan han kunne gjøre den billigst mulig.

Han la filminnspillingen til sin pittoreske hjemby Crema i Lombardia i Nord-Italia, der han bor i et 1700 år gammelt palass med partneren Ferdinando. Her kunne skuespillere og teknikere bo privat og filmingen foregå på Guadagninos egen eiendom, og derfor koste lite.
– Filmen ble laget av kjærlighet og ikke av penger, sier regissøren, som fikk sitt internasjonale gjennombrudd med «I Am Love» i 2009 med Tilda Swinton i hovedrollen. Deretter fulgte «A Bigger Splash» (2015). «Call Me by Your Name» er hans tredje spillefilm.

Foto: United International Pictures.

Homse for tredje gang
Armie Hammer (31) er superheltekjekk, 196 centimeter høy og kraftig bygd, og det er lett å forstå at tenåringen Elio måtte falle for han. Først takket imidlertid stjernen nei til rollen som Oliver.
– Det var en nydelig, intim og ærlig kjærlighetshistorie, som jeg visste ville stå og falle på regissørens sans for å skildre livets små øyeblikk og på skuespillernes evne til å skape lidenskap mellom paret. Rollen forlangte at jeg måtte være sårbar og åpen, og jeg fryktet at jeg ikke ville klare å blottlegge meg slik. Selv vokste jeg opp i et konservativt, hvitt Amerika der man ikke snakket om seg selv, om lidenskap eller om ønsket om å uttrykke seg sensuelt. Slikt var tabu. Derfor skremte rollen meg, forteller Hammer til Blikk.

Etter flere telefonsamtaler fikk imidlertid Guadagnino overtalt Hammer.
– «Ønsker du å vokse som skuespiller?» spurte Guadagnino meg. «Da må du gjøre det du frykter mest.» I dag er jeg veldig glad for at han klarte å påvirke meg. Å bli en del av hans verden ble en nydelig gave, sier Hammer, som er best kjent fra David Finchers «The Social Network» (2010) og Tom Fords «Nocturnal Animals» (2016), og som Julia Roberts prins i «Mirror Mirror» (2012).

Ryktet om at han vegret seg for å spille homo på film, ler Hammer bare bort.
– Dette er jo tredje gang jeg spiller homse, påpeker han.
– Jeg spilte Leo DiCaprios elsker i Clint Eastwoods «J. Edgar» og James Lord i «Final Portrait». Ingen rådet meg fra å ta disse rollene, og selv forstår jeg ikke hvorfor det skulle være et problem.

Foto: United International Pictures.

Elio og Oliver kliner
Timothée Chalamet (21) ble lovet rollen som Elio fire år før filmingen kunne begynne sommeren 2016. Seks uker før innspillingen startet, dro han til Crema for å ta timer i italiensk og for å lære seg å spille gitar og piano.
– Fransk kunne jeg fra før siden faren min er fransk, forteller nykommeren, som virker liten i forhold til Hammer, men som faktisk måler 182 centimeter på strømpelesten.
– Så da Armie ankom Crema, kjente jeg byen allerede og viste ham rundt. Slik ble vi skikkelig godt kjent før innspillingen startet. Som de eneste amerikanerne på stedet tilbrakte vi all fritida sammen. Vi spiste, syklet, lyttet på musikk, så dokumentarfilmer og øvde på manus. Forholdet vårt ble veldig likt våre rolleskikkelsers, utenom kliningen, da.

Regissøren Luca Guadagnino holdt kun én eneste prøve før kamerainnspillingen.
– Luca ba oss prøve scene 62, og da vi fant den i manuset, sto det bare: «Elio og Oliver kliner». «Sett i gang», sa Luca. Så da la vi oss ned i gresset og begynte å kline, forteller Chalamet før Hammer ivrig fortsetter historien.
– Men så avbrøt Luca oss. «Mer lidenskap», oppfordret han. Vi satte i gang på nytt, og vi klinte og klinte og klinte. Til slutt gikk det så lang tid at vi kikket opp og oppdaget at Luca faktisk hadde gått sin vei.

Skuespillerne og regissøren gapskratter av historien.
– Det føles godt å erte folk, humrer Guadagnino. – Det fikk i alle fall Armie og Timothée til å slappe av.

Mer nærhet enn kropp
Filmen har mange sekvenser med mye lidenskap og erotikk, men regissøren har tonet ned sexscenene.
– Det er fordi jeg ønsket å fortelle en idyllisk og sensuell historie. Føtter som berører hverandre, kan vise mer nærhet enn kropper som klasker mot hverandre. I manus fantes det flere sexscener som vi filmet, men som jeg senere klippet bort. Det ble for distraherende å se kjønnsorganer dingle fram og tilbake over lerretet. Armie er vakker naken, bevares, men det føltes irrelevant. Filmen handler om intimitet, forklarer Guadagnino.

Skuespillerne syns at kjærlighetsscenene var enkle å spille inn.
– Når du skal opptre naken med en annen mann i et rom fullt av mennesker, kan det kanskje virke vanskelig. Men når du er midt oppe i det, er det ganske enkelt, sier Hammer.
– Bortsett fra at du var ubarbert og skrapte opp huden min, fleiper Chalamet og stryker Hammer over kinnet.

Under hele intervjuet har de en lett og spøkefull tone.
– Dere har en merkbar nær kjemi, påpeker Blikk.
– Ja, vi har jo tross alt varmet opp foran hvert opptak under innspillingen med å kline med hverandre. Da vi rullet rundt i gresset, måtte teknikerne dra oss fra hverandre. Vi levde oss så sterkt inn i rollene, svarer Hammer og ler.

Foto: United International Pictures.

Frukt som sexleketøy
I filmen er det en omdiskutert scene der Elio bruker en moden fersken som sexleketøy. Da den amerikanske forfatteren André Aciman skrev romanen som filmen er basert på, var han usikker på om han burde ta med ferskenhistorien, men forlagsredaktøren hans insisterte. Guadagnino var også usikker om den skulle med i filmen.
– Ville den den fungere visuelt? Først prøvde jeg om det var mulig å ha sex med frukten. Det var det, og da bestemte jeg meg for å filme scenen og heller klippe den bort hvis den ikke funket, forklarer Guadagnino.
– Jeg var ikke nervøs for at den skulle virke spekulativ. Jeg stolte på Luca og visste at han ville fokusere på følelser og ikke på sex, sier Chalamet om ferskenscenen.

Men at Hammers rollefigur Oliver ville spise Elios sexleketøy, forsto han ikke.
– Det var ting Luca måtte forklare meg underveis. Men nå forstår jeg at Oliver ville bli ett med Elio og ha ham som en del av seg.

Far og sønn-samtalen
De gode kritikkene som «Call Me by Your Name» har fått, gleder Chalamet, som er spesielt rørt over publikums begeistring for scenen der Elios far snakker med sønnen om kjærlighet.
– Mange forteller meg at de ønsker at de hadde fått oppleve en slik samtale med sin egen far.
– Vanligvis handler skeive filmer om sykdom, homohat og ut av skapet-historier. Her er det kun feiring av kjærligheten. Filmen kommer dessuten på et tidspunkt når den virkelig trengs, homofile rettigheter er igjen under press. En fortelling som denne fortelles ikke ofte nok, sier Chalamet.
– Jeg tror ikke at en film kan ikke forandre verden, men hvis vi kan forandre en persons perspektiv på livet, forandrer vi jo denne personens verden, og bare det er en bragd, sier Hammer.