Marna Eide, internasjonal rådgiver i LLH, var tilstede i Menneskerettighetsrådet i Genève 7. mars da seksuell orientering og kjønnsidentitet for første gang ble debattert i FN. «Til dere som er lesbiske, homofile, bifile eller transkjønnete, vil jeg si: Dere er ikke alene. Deres kamp for å få slutt på vold og diskriminering er en kamp vi deler. Ett hvert angrep på dere er et angrep på de universelle verdiene som FN og jeg har sverget på å forsvare og opprettholde. I dag står jeg sammen med dere ... og jeg ber alle land om også å stå sammen med dere», sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon i sin innledning til tidenes første FN-debatt om seksuell orientering og kjønnsidentitet i Menneskerettighetsrådet i Genève 7. mars i år. Ban Ki-moon la vekt på at debatten ikke handler om å skape nye rettigheter, men om å ta konsekvensen av at menneskerettigheter gjelder alle, uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Utgangspunktet for paneldebatten, som ble ledet av Sør-Afrika, er rapporten som FNs høykommissær for menneskerettigheter la fram i desember i fjor. Rapporten kartlegger overgrep og avslutter med en rekke anbefalinger på hvordan man bør bekjempe vold og diskriminering basert på seksuell orientering og kjønnsidentitet. LLHs Marna Eide var tilstede i Menneskerettighetsrådet i Genève. Håpet var å få igjennom at seksuell orientering og kjønnsidentitet blir et årlig tema, med årlige rapporter som går mer i dybden, og en årlig paneldebatt. Om det skjer vites ikke før neste møte i rådet i juni. Men Eide er likevel optimistisk med tanke på effekten av debatten. – Det var mange positive innlegg fra både latinamerikanske land og fra både vest- og østeuropeiske land. Selv land som ikke har en veldig lang historie med tanke på lhbt-rettigheter, for eksempel Nicaragua og Cuba, holdt positive innlegg i debatten. Det er åpenbart viktig for flere land å flagge at de er blant de progressive kreftene i verden. Så polariseringen vi ser får noen veldig positive bivirkninger, ikke ulikt det som skjedde i norsk lhbt-rettighetskamp, sier Marna Eide til Blikk Nett.
Viktig symboleffekt
– Det som rørte meg mest var FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Han satte tonen i debatten, som ble holdt i hovedsalen i Menneskerettighetsrådet, ikke i en sidesal. Det har en enorm symboleffekt. Det var ventet protester fra en rekke muslimske og afrikanske land under debatten. Men de store demonstrasjonene uteble ifølge Eide.– Det var en del land som forlot salen underveis, men det var ikke en tydelig protest. Vi hadde på forhånd fryktet at det skulle bli en synlig utmarsj. Men det skjedde ikke. Taket falt ikke ned, helvete brøt ikke løs, og det ble heller ikke spesielt høy temperatur under debatten.
Årlig tema
Sør-Afrika har nå ansvaret for å følge opp debatten og til å foreslå en eller annen form for oppfølging basert på innleggene fra panelet og innspillene som kom fra salen.– Det vil nok ikke skje før i juni. Håpet til LLH, og de andre rettighetsorganisasjonene vi står samme med, er at seksuell orientering og kjønnsidentitet skal bli forankret i FN gjennom en årlig rapport og som et årlig tema, sier Eide til Blikk. – En måte å forankre dette på er at det opprettes en spesialrapportør med ansvar for akkurat disse temaene, men der er vi ikke ennå. Det er det ikke flertall for og det var heller ingen som foreslo det, sier Eide og forteller at de øvrige spesialrapportørene fortsetter å inkludere seksuell orientering og kjønnsidentitet i sine rapporter, noe de har gjort i en årrekke allerede. – Ønsket er selvsagt en egen spesialrapportør, for å få en enda tydeligere forankring for dette rettighetsfeltet. Men vi er ikke der ennå.
– Hvor langt frem i tid ligger det tror du?
– Hvis jeg skal spå, vil jeg si en ti års tid. Det er snakk om skritt for skritt i denne prosessen. Hvis vi ser tilbake ti til femten år, og ser hvor langt vi har kommet, så virker ikke ti år så lenge. Marna Eide sier at det ikke er noen vei tilbake og at utviklingen vil fortsette til tross for motstand fra enkelte medlemsland.– FNs generalsekretær er veldig tydelig på at det er snakk om grunnleggende rettigheter, at disse rettighetene omfatter alle, og at «kulturforskjeller» aldri skal kunne brukes til å legitimere drap og tortur. Norske myndigheter vil også arbeide for at diskriminering basert på seksuell orientering og kjønnsidentitet fortsetter å stå på FNs agenda, blant annet gjennom støtte til FNs høykommissær for menneskerettigheters arbeid på dette feltet, både politisk og finansielt. – Dette er et historisk øyeblikk for FN. Under Sør-Afrikas lederskap har vi endelig fått en debatt om hvordan det internasjonale samfunnet kan bidra til effektiv beskyttelse av menneskerettighetene for alle, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.
