Kommer ut som skeiv

Publisert

– Jeg er en hvit homofil mann. Men jeg er også mer enn det. Jeg har bergensk mor og tyrkisk far som er muslim, skriver Jon Martin Larsen, lederkandidat i LLH. Jeg har også vokst opp i en bygd utenfor Bergen hvor jeg i lang tid trodde at jeg var eneste homo i bygda. Det førte til at jeg valgte å flytte hjemmefra etter ungdomsskolen. Til et sted hvor jeg fant et fellesskap blant andre som meg selv. I Ålesund, der jeg kom inn på et mediegymnas, fant jeg flere gjennom Homofil Bevegelse, den eneste organisasjonen i den delen av landet som tilbød en trygg møteplass. I et lite kontorlokale møttes vi som følte «annerledes» til fest og andre aktiviteter. Her var det også mange med svært sterke oppfatninger om hva det ville si å være homofil eller lesbisk, og at vi ikke kunne være noe annet enn det. Jeg opplevde at mennesker jeg kjente måtte forholde seg til hva andre definerte dem som. Mennesker som ikke fikk forklart hvem de selv er, både fordi vi manglet språket og rom for å være noe annet. Det skulle være svart eller hvitt. I helgen hadde vi landsstyremøte i LLH, hvor vi jobbet med nytt prinsipp- og arbeidsprogram som skal behandles på landsmøtet i april. Sent lørdags kveld hjalp Hans Heen Sikkerland meg med å snakke høyt om meg selv som skeiv. Sikkeland, som er leder LLH i Oslo og Akershus, holdt et innlegg i redaksjonskomiteen som handlet om enda mer inkluderende språkbruk og politikk i LLH, der vi må gi rom for hele mennesker og flere farger. Sikkeland traff en nerve hos meg. Noe jeg hadde fortrengt, ikke villet forholde meg til. Noe som var for vanskelig å forklare omgivelsene mine. I mange av de miljøene jeg har jobbet i, både her i Norge og ute i verden, har det vært krevende nok å være åpen homo. Det ble ikke enklere av å vokse opp med at «enten er du homofil eller ikke». Jeg opplevde en stor lettelse i helgen, som da jeg fortalte mormor at jeg hadde forelsket meg i en gutt. Mormor reagerte med å si at det aller viktigste var at jeg var lykkelig som den jeg er og med den jeg ville være sammen med. Det kjennes godt å få være med i et fellesskap som ikke er lagt opp til å fortelle deg hva du er, men som i stedet inviterer deg inn og spør hvem du er og forholder seg til det. Jeg er homofil, men jeg er også skeiv, og er trygg på at jeg kan være det i LLH. Jeg vet at det har vært, og sikkert for mange fortsatt er en vanskelig debatt, men jeg opplever ikke at det er fronter som den gang i Homofil Bevegelse. Og jeg vet jo ikke om de jeg møtte da har de samme holdningene nå. For mange homofile og lesbiske er ordene homofil og lesbisk tilstrekkelig. Jeg mener ikke at ordet skeiv skal være en erstatning, men være med. Nå anbefaler også tillitsvalgte i LLH at skeive hører sammen med oss. At det er et riktig ord å bruke for å inkludere og synliggjøre mange flere av oss. Skeiv er en fornorskning av begrepet queer, leser jeg på Skeiv Ungdom sine nettsider. «Skeiv» beskriver en gruppe av befolkningen som faller utenfor hetero- og cisnormen, eller lettere forklart, normene for kjønn og seksualitet. Dette betyr ikke at alle Skeiv Ungdoms medlemmer definerer seg selv som skeiv, men at organisasjonen ønsker å inkludere flere enn de som måtte definere seg som lesbiske, homofile, bifile eller trans. Det ønsker jeg altså for LLH også. Begrepet skeivt rommer altså mange mennesker som bryter med samfunnets normer rundt kjønn og seksualitet. Panfile og bdsmere kan også falle inn under det skeive. Mange opplever også skeiv som et inkluderende ord, slik som i navnet Skeiv Ungdom. Også festivaler bruker ordet, for eksempel Stavanger på Skeivå, og Skeive dager slik som Oslo Pride heter på folkemunnet. For meg handler det ikke bare om en benevnelse eller et begrep. For meg handler det om meg selv, mitt menneskesyn, verdisyn, om holdninger, og det jeg vil representere som mulig leder av LLH. La oss sprenge båsene. Jeg skal ikke kalle deg noe du ikke er, ikke båssette. Jeg skal spørre deg hva eller hvem du er, og støtte deg. I fjor gjorde LLH en stor undersøkelse sammen med designbyrået Fossland+Foss og utviklingsbyrået WJA. Over tre tusen mennesker, både medlemmer i LLH og folk ellers svarte på hva de ønsker av LLH og hva LLH skal være fremover. Vi kan se at det er stor variasjon i hva folk kaller seg selv, men til sammen utgjør vi et fargerikt fellesskap med samme mål og interesser. Nesten halvparten av de som deltok i undersøkelsen svarte noe annet eller mer enn lesbisk, homofil eller heterofil. Av kvinnene svarte 58,5 prosent at de kaller seg lesbisk, 33,1 prosent av dem kaller seg skeiv, enten alene eller sammen med lesbisk. Av mennene svarer nesten 80 prosent av de spurte at de kaller seg homofil. 21 prosent svarer at de er skeive, åtte prosent svarer queer, og 15 prosent svarer rett og slett at de er seksuell. Nesten 40 prosent av de som oppgir å være transperson bruker også skeiv. Alle disse kategoriene gir tilhørighet. Å velge bort noen kategorier er ikke inkluderende. Når vi også kan skimte av svarene at de som ikke oppgir å være homofil eller lesbiske står utenfor LLH, så har LLH en jobb å gjøre. LLH skal være til for alle uavhengig av seksualitet og kjønn. Det er det som er fellesskapet vårt. Og i paraden neste sommer får jeg være skeiv, stolt og homofil. Jon Martin LarsenLederkandidat i LLH

Powered by Labrador CMS