Kulturtipset

–Sist jeg var i Oslo var jeg så heldig at jeg fikk muligheten til å gå på premieren til «Mesteraften» på Den Norske Opera og Ballett. Oppsetningen «Black and White» er signert verdens største nålevende koreograf, Jiří Kylián, sier Dan-Henning Ness, leder i Fri Rogaland. –For meg ble det en vakker, emosjonell og nesten taktil opplevelse. Koreograf Jiří Kylián formidler her kontemporær dans som går fra det mest sårbare til det mest kraftfulle, og fra det alvorlige til det morsomme - når bevegelser, musikk og bilder smelter og knyttes sammen til seks unike fortellinger, forteller Ness. –Jeg gikk ut fra forestillingen med følelsen av både glede og ydmykhet. Ja, jeg hadde faktisk et stort smil om munnen. En opplevelse jeg på det sterkeste vil anbefale - uavhengig om du er helt «nybegynner» eller allerede erfaren ballett-entusiast, sier Ness.Dan-Henning Ness er leder i Fri Rogaland, fra Stavanger og åpen hivpositiv. Han har flere verv innen norsk idrett bak seg, har vært fagforeningsleder lokalt, regionalt og sentralt. Ness sitter dessuten i styret til HIVNorge og blogger om livet som hivpositiv. Dan-Henning Ness–Hvilken type kulturopplevelser er du mest glad i?–For meg handler det mest om at opplevelsene - uansett om de formidles med det skrevne ord, i bilder og/eller som i denne sammenheng med dans - rører og berører meg. Det viktigste for meg er nok at de kulturelle formidlingsuttrykkene kommuniserer og appellerer til meg som et emosjonelt og følende menneske, mer enn til det rasjonelle og kognitive ved meg. Ja, kanskje det handler om ønsket om en flykt fra virkelighetens «harde» fakta.–Hva er skeiv kultur for deg?–Da må jeg neste spørre tilbake - har vi en skeiv kultur? I dag støttet jeg og bestillte jeg første utgaven av «MELK», som er ment til å være et kulturtidsskrift som skal formidle lhbt-kultur i et bredt spekter. Jeg ble nysgjerrig, og ønsker å lære mer om hva dette eventuelt innebærer.–Hva har vært din beste kulturopplevelse?–Da må vi nok gå tilbake til dansens verden. Jeg var på en «Helaften» med ballett på Den Norske Opera & Ballett i 2012. Her opplevde jeg forestillingen «Shoot the moon» med koreografduoen Paul Lightfoot og Sol León. Det var en forestilling som jeg aldri kommer til å glemme. Det var som om dansen, bildene og musikken snakket til meg som person, og den traff meg direkte i hjertet i forhold til min emosjonelle tilstand på den tiden. Jeg husker det ikke var lenge etter jeg hadde fått diagnosen hiv, og jeg var nok ekstra sårbar på den tiden.–Og din verste?–Siden jeg har holdt meg til dans hva gjelder kulturelle opplevelser må det være balletten «En sporvogn til begjær». Den rørte meg, men den gjorde meg urolig og stresset. Jeg ville bare komme meg vekk og ut husker jeg, men kanskje var det nettopp den balletten jeg kunne ha «lært» mest av.