Den unge jødiske flyktningen Ruth Maier kom til Norge i 1939 etter Hitlers innmarsj i Wien. I Norge møtte hun Gunvor Hofmo. De fikk bare to år sammen, før Ruth ble tatt av tyskerne i 1942 og sendt til Auschwitz. Resten av livet brukte Gunvor Hofmo til å skrive om ensomheten og om savnet av Ruth.

De hadde møttes sommeren 1940, i frivillig arbeidstjeneste for kvinner ved Biristrand. Mens Ruth var jødisk flyktning fra Østerrike, var 19 år gamle Gunvor en begavet jente fra Oslo, med en drøm om å bli dikter.

Hun ble da også en anerkjent lyriker, med en rekke utgivelser helt fram til 1994. I 1943, året etter at Ruth var tatt av tyskerne, ble Gunvor innlagt for depresjon. Siden ble Gaustad sykehus tilholdsstedet i mange år. «Schizofrenia, paranoid form» var til slutt diagnosen psykiaterne ga henne, i 1954.

Allerede i 1941 hadde Ruth og Gunvor snakket om å flykte til England, der Ruths søster hadde søkt tilflukt. Men nazipolitiet fikk nyss om planene og arresterte Gunvor i mai samme året. Etter ti dager i varetekt ble hun sluppet fri med en advarsel.

Da den store jøderazziaen fant sted tidlig om morgenen, torsdag 26. november 1942, var Gunvor hos Ruth på hybelen hennes i Dalsbergstien i Oslo. Da Ruth ble hentet av politiet, ba Gunvor om lov til å være alene med henne en stund og fikk lov til det.
«Hvorfor forsøkte dere ikke å stikke av?», skal en venninne av dem ha spurt. «Ruth ville følge sitt folk», var det resignerte svaret fra Gunvor.

Hun skal ha stått og sett Donau seile ut fra havnen i Oslo, fullastet med over tusen deporterte jøder. Bare tolv av dem vendte tilbake etter krigen. Ruth var ikke en av dem. Hun ble sendt rett i gasskammeret. Senere fikk Gunvor tilsendt en siste hilsen som Ruth hadde lykkes i å smugle ut under overfarten. Brevet var «både en avskjed og et testamente», skrev Jan Erik Vold i sin Hofmo-biografi, og siterte Ruth: «Hvorfor skal ikke vi lide når det er så mye lidelse til? Bekymre deg ikke om meg. Jeg ville kanskje ikke bytte med deg.»

Minnestund
Lørdag 24. februar, kl. 18-18.45, arrangeres en minnestund ved Spikersuppa skøytebane i Oslo.

Til minne om Ruth Maier – Flyktning i Norge 1939-42 arrangeres av Liv Kristin Holmberg i samarbeid med Christina Lindgren. Lydverket som danner auditivt fundament for minneseremonien, er basert på utdrag fra Ruth Maiers dagbok, lydopptak fra Rådhuskaia i Oslo der skipet MS Donau lå ankret, som fraktet Ruth Maier og de fleste norske jøder til Auschwitz, lydopptak gjort i Auschwitz ved gasskammeret der Ruth Maier ble myrdet 1. desember 1942 og Deilig er Jorden som var Ruth Maiers yndlingssang. Lydverket vil også spilles av under natten, frem til det lysner i Oslo.

Liv Kristin Holmberg har MA fra Kunstakademiet i Oslo og er utdannet klassisk pianist og organist fra blant annet Norges Musikkhøgskole og Sibelius Akademiet i Helsinki. Hun arbeider med ritualistisk teater og performancekunst i kunst- og kirkerom med fokus på forholdet mellom kunst og tro. Liv Kristins Holmberg og Christina Lindgren samarbeider i et flerårige prosjekt som har Gunvor Hofmos poesi som fundament: nattenslys.no

Spikersuppa Lydgalleri er kunst på, i og rundt Spikersuppa kunstskøytebane. Et sentralt element er lyden av høytalerne i midten av banen. Med fokus på lydkunst arrangeres performancer, intervensjoner, dans, bevegelse, vibratsjon, konserter, undersøkelser og annen alternativ oppførsel. Eksisterende verk avprøves i de nye rammene, stedsspesifikke verk produseres og nye måter å arbeide kunstnerisk med det offentlige rommet rundt Spikersuppa undersøkes.

Projektet er støttet av Kulturrådet & Kulturetaten Oslo.

Mer info: Til minne om Ruth Maier