Mobberoman fra eget liv

Forfatter Alexander Sandtorv har laget fantasyroman av sin egen mobbehistorie.

Publisert

Den psykologiske fantasyromanen «Profetien om Laura» av forfatter Alexander Sandtorv (30) handler om 17 år gamle Laura som flytter hjemmefra med en nyfødt baby og bosetter seg på en øde øy.

Plutselig forsvinner babyen og det eneste sporet Laura har å gå etter er knust grønt glass.

– Dette er en ekstremt mørk fantasyroman for unge voksne. Jeg var i kontakt med de store forlagene om denne boken, men de syntes den ble for mørk. Derfor kommer romanen nå ut på det nystartede Bergensforlaget Umbrella, sier Alexander Sandtorv til Blikk nett.

Selv om Laura i boken er heterofil, er romanen i stor grad basert på Sandtorvs eget liv og mobbehistorie. Laura bor i et lite, konformt øysamfunn og blir trakassert fordi hun er annerledes.

– Tåkelandet jeg skriver om i boken er et rike hvor alt består av metall, og kan leses som en allegori for mobbingen og den tunge tiden jeg opplevde på ungdomsskolen, sier Sandtorv.

«Smart, rar og homo»

Nøyaktig når mobbingen begynte og hvordan det startet, er ikke Sandtorv helt sikker på. Men det han vet er at det å komme fra et lite øysamfunn og skille seg ut ikke er lett.

– Jeg vokste opp på lille Sotra og skilte meg egentlig ut på alle tenkelige vis som barn og ungdom. Jeg var veldig smart, rar og ikke minst homo. Hver dag på ungdomsskolen var som en krigssone og jeg ble banket jevnlig både fysisk og psykisk, sier han.

«Homo» og «frøken» var ord Sandtorv fikk slengt etter seg veldig tidlig, allerede før han selv skjønte at han var homofil. Måten ordene ble ytret på fikk Sandtorv til å betrakte homofili nærmest som en sykdom og en defekt, og etter måneder og år med skjellsord og trakassering fikk han nok.

– Jeg følte meg som et åpent sår som stakk ut og til slutt gikk det en faen i meg. Jeg bestemte meg for å gå med full sminke i skolegården og vise verden hvem jeg var. Ganske raskt samlet det seg en gjeng rundt meg og skjellsordene haglet. Etter det ble jeg banket opp, men det fine var at det noen dager etterpå kom en mail fra en anonym avsender hvor det sto «takk for at du var så modig.» Jeg har aldri funnet ut hvem denne personen er …

Åpent sår

Da Alexander Sandtorv begynte på videregående skole var han så preget av mobbingen at han stadig ventet på at folk skulle gjøre narr av ham.

– Jeg ventet på at folk skulle le av meg i plenum, men latteren kom ikke. Folk ville finne på ting med meg, det skjedde aldri på ungdomsskolen. Når man blir mobbet over så lang tid, så slutter man å tro på at man kan bli elsket og at man har en egenverdi. Laura i boken min blir også mobbet fordi hun er annerledes og blir til et åpent sår på samme måte som meg, sier han.

Når mobbingen har gått så langt at den som blir mobbet selv oppriktig tror at han fortjener det, har man kommet til et kritisk punkt, mener Sandtorv.

– Det er ikke alle som klarer å reise seg. Jeg klarte det. I dag har jeg en doktorgrad i kjemi og jobber som forsker og foreleser ved Portland State University i USA samtidig som jeg skriver fagbøker, skjønnlitterære bøker og avisinnlegg. For meg handler nok skrivingen om et intenst behov etter å vise at jeg er mer enn det folk sa jeg var, og det føler jeg at jeg har gjort.

Baner vei for andre

Sandtorv har kommet styrket ut av mobbingen, men han er likevel tydelig på at han fremdeles sliter med senvirkninger etter mange år med mobbing og trakassering.

– Jeg har et sinne i meg, men jeg vil nyansere det og kalle det et kreativt sinne. Jeg tenker at det er ekstremt viktig at jeg bruker min skjebne for å vise vei. Mange kommer seg ikke, og for dem som fortsatt kjemper, er det viktig å se at det er mulig å komme seg gjennom det, sier han.

På noen områder har Sandtorv kommet seg helt, på andre står han på stedet hvil som et 14 år gammelt mobbeoffer.

– Noen arr kommer jeg meg aldri fra. Disse prøver jeg å håndtere så konstruktivt som videre i mitt voksne liv, sier han.

Nå om dagen er Sandtorv travelt opptatt med å reise rundt på norske skoler og fortelle om boken sin. Og han passer alltid på å få fram homoperspektivet når han besøker barne- og ungdomsskoler.

– Når jeg sier at jeg er homo så er det enkelte barn som blir dypt sjokkert. Det syns jeg nesten er litt fascinerende. Jeg er også i gang med et nytt skeivt bokprosjekt som skal handle om å være trans på ungdomsskolen, sier han.

Powered by Labrador CMS