Homofile, lesbiske, bifile og transpersoner (lhbt) får en egen lov som skal beskytte mot forskjellsbehandling. Regjeringen ønsker at lovendringen skal verne mot både diskriminering og mobbing.
– Jeg er veldig glad for å kunne legge frem lovforslaget for Kongen i statsråd på fredag, sier Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen til Blikk Nett.

Tidligere statsråd Audun Lysbakken presenterte forslaget allerede under åpningen av Skeive dager i 2011, og førstkommende fredag kan Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen legge fram det nye lovforslaget.

– Loven vil bli mest mulig lik de andre særlovene som omhandler diskriminering. Jeg håper det er slik at loven vil virke preventivt og at den skal være med på å endre holdninger – slik at alle, både arbeidsgivere, rektorer, idrettsledere og andre, tar mer tak i disse problemene. Når lover fungerer på sitt beste, så fungerer de holdningsskapende.

LLH har allerede meldt sin skuffelse over at det ikke foreslås en helhetlig diskrimineringslov der lhbt-personer er inkludert.
– Den diskusjonen tok vi for noen år siden og forslaget fikk den gang så sterk motstand fra så mange hold at det i realiteten ble umulig. Motstanden den gang, og nå, ville overskygge de positive sidene ved dette lovforslaget. Dette er også en vurdering vi måtte ta med oss, og vi ønsker ikke å svekke likestillingsloven. Men så må det sies at LLH har slått seg til ro med at det har blitt en egen lov, og det er en lov som gir et sterkt diskrimineringsvern for lhbt-personer.

Thorkildsen er spesielt glad for at loven vil ha en aktivitets- og rapporteringsplikt.
– Det er veldig viktig, for vi ønsker at loven skal være lik de andre særlovene. Vi mener også det er viktig å inkludere aktivitets- og rapporteringsplikt fordi arbeidsgivere da vil måtte jobbe systematisk for å ha et godt og inkluderende arbeidsmiljø for dem som måtte ha en annen seksuell orientering eller kjønnsuttrykk.

Men aktivitets- og rapporteringsplikten har vært møtt med motstand forteller statsråden.
– Spesielt fra arbeidsgiverhold. Men det er generelt mange som er skeptiske til plikten fordi de mener man ikke kan se hva slags seksuell orientering, eller religiøs overbevisning for den saks skyld, andre mennesker har. Men det vi krever i dette lovforslaget, er at arbeidsgiver og andre har tiltak som gjør at man jobber systematisk for å legge til rette for ulike mennesker, slik at man har et likeverd i praksis.

Lovforslaget blir lagt fram for Kongen i statsråd førstkommende fredag, og siden blir den sendt videre til Stortinget.
– Det er en milepæl, og siden vi legger den fram nå før påske, har vi en garanti for at lovforslaget blir behandlet før sommeren – som igjen betyr at den vil tre i kraft i januar neste år, avslutter Inga Marte Thorkildsen.

Viktig at trans er inkludert
LLH er glade for at loven nå kommer.
– Nå er det ikke lenger tvil om at all mulig diskriminering som vår målgruppe utsettes for, kan klages inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Det er også veldig bra at kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet er tatt med i lovforslaget, slik at transpersoner har et reelt vern, sier LLH-leder Bård Nylund til Blikk Nett.

Skuffelsen over at loven ikke blir en del av en helhetlig diskrimineringslov legges bort av LLH når loven nå blir lagt fram.
– I utgangspunktet ønsket vi oss en helhetlig diskrimineringslov – det var vårt primære ønske. Men det har vært delte oppfatninger om dette, og LLH ser nå at den saken er tapt for vår del. Når det er sagt, er dette en lov som vil gi vår målgruppe et fullstendig vern, og mitt hovedbudskap nå er at dette er en viktig lov for lhbt-befolkningen i Norge.

Nylund er spesielt fornøyd med inkluderingen av aktivitets- og rapporteringsplikten.
– LLH var lenge bekymret for at aktivitets- og rapporteringsplikten ikke ville bli inkludert, så vi er kjempefornøyd. Rapporteringsplikten innebærer at arbeidsgivere er nødt til å sette i verk tiltak for at diskriminering ikke skal finne sted. De må ha planer for hvordan de skal jobbe mot diskriminering, i stedet for å vente til det forekommer – og så bruke loven. Jeg ønsker å gi honnør til statsråd Thorkildsen for at hun har fått aktivitets- og rapporteringsplikt inkludert i loven. Det har garantert ikke skjedd uten kamp.

Nylund mener aktivitets- og rapporteringsplikt vil kreve noe ekstra fra alle som driver virksomheter.
– Det betyr at man må reflektere, ha et planarbeid og en beredskapsplan for å forhindre at diskriminering skjer – og ikke minst en beredskap for hvordan slikt skal håndteres hvis det skjer.