Når Uganda avholder presidentvalg 18. februar vil valgresultatet ha en direkte innvirkning på landets lhbt-befolkning.
Den sittende regjeringen har lenge ytret et ønske om å styrke anti-homolovgivningen i landet. Fra før av er homofili straffbart og kan gi livstid i fengsel. Loven, som bare gjelder menn, innebærer imidlertid at man er nødt til å bli tatt på fersken i å utføre homoseksuelle handlinger.

I 2009 ble verden rystet da parlamentsmedlemmet David Bahati ville innføre dødsstraff for homoseksuelle.

I Uganda kjører pressen stadige hetskampanjer mot homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Aktivister henges ut som pedofile overgripere og kjeppjages fra jobber, leiligheter og landsbyer. Myndighetene gjør lite og ingenting for å stanse spredningen av usannheter og trusler. Tvert imot bidrar parlamentsmedlemmer og ministre med uttalelser om at lhbt-personer er kriminelle og ikke hører hjemme i landet.

Den ugandiske tabloidavisen Rolling Stone ble nylig felt av High Court Kampala for artikler der de publiserte bilder og adresser til folk de påstod var homofile. Avisen ble også felt for oppfordringen om å henge homofile.

Dommen slår ettertrykkelig fast at Ugandas «sodomilov» ikke kan brukes til å straffe individer som enten er, eller antas å være, homofile eller lesbiske. Den fastslår at homofile og lesbiske har samme rett til privatliv som alle andre, og at oppfordringen til drap er et angrep på grunnleggende rettigheter.

Til tross for seieren er det fortsatt mørke skyer i horisonten for Ugandas lhbt-befolkning.
– Dommen ble avsagt i lagmannsretten, men den kan omgjøres i høyesterett. Og redaktøren av Rolling Stone har uttalt at han vurderer å anke kjennelsen, sier seniorforsker Arne Tostensen ved Chr. Michelsens Institute i Bergen, hvor han arbeider med utviklingsspørsmål, i første rekke i Afrika. I de senere årene har Tostensen forsket på politiske institusjoner, spesielt parlamenter, i Malawi og Uganda.

– Kampen er langt i fra vunnet, og en seier ligger langt frem i tid slik det ser ut nå. Dette er en delseier, og det er gledelig at lagmannsretten ga medhold i klagen fra disse tre som ble navngitt i oppslaget. De tre får også en erstatning, som riktignok bare tilsvarer fem tusen norske kroner, men symbolsk har det en viss verdi. I tillegg ble avisa og redaktøren dømt til å betale saksomkostninger. Redaktøren har uttalt at han nok ikke kommer til å betale, men symbolsk sett er dette viktige signaler.

– Har homomotstanderne opinionen på sin side?
– Nå har det ikke vært noen opinionsundersøkelse rundt dette, men det er en kjent sak at det er veldige sterke homofobe holdninger i samfunnet og på grasrotnivå i Uganda og de fleste andre afrikanske land.

Det har kommet for dagen at det finnes koblinger mellom antihomolovgivning i afrikanske land og evangeliske kirker i USA.
– Det er et faktum at det var et seminar i Uganda i april 2009, altså før lovforslaget kom fra parlamentsmedlemmet David Bahati, hvor det var innledere fra evangeliske kirker i USA som holdt ganske så flammende innlegg. At det er en kobling der er det ingen tvil om. Det er ikke bare bare å utarbeide et lovforslag. Det krever en god del juridisk ekspertise, og det er noen som antyder, uten at jeg kan gå god for det, at det har kommet hjelp både økonomisk og faglig fra evangeliske kirker til å utarbeidet dette lovforslaget, sier Tostensen til Blikk Nett.

– Men etter at det internasjonale samfunnet reagerte på lovforslaget ble det tydelig at en del av disse evangeliske kirkene ble skremt. Flere av dem har nå gått ut og tatt avstand fra dødsstraff. De har fått kalde føtter virker det som.

Det internasjonale presset nådde også frem til myndighetene i Uganda.
– Presidenten i Uganda, som ikke akkurat omfavnet lovforslaget, men kom med uttalelser som lett kunne tolkes som støtte, uttalte i parlamentet at dette nå var blitt en utenrikspolitisk sak fordi store donorland som USA, Sverige og flere andre land truet med å kutte bistand. Så regjeringspartiet har også fått kalde føtter på grunn av de internasjonale reaksjonene.

Det finnes de i Uganda som mener at dødsstraff for homoseksualitet er for strengt.
– Flere kirkeledere, som for øvrig er sterke motstandere av homofili, har uttalt at de mener dødsstraff er i sterkeste laget, sier Tostensen.

– Men det er andre problematiske elementer i dette lovforslaget også, i tillegg til dødsstraff. For eksempel at folk som kjenner til at det har blitt begått homoseksuelle handlinger har plikt til å rapportere det til myndighetene innen 24 timer. Hvis de ikke gjør det kan de straffes med bøter eller inntil tre års fengsel. Det er enkelte prester som har protestert og uttalt at dette er å presse sjelesørgere til å bli angivere, og tar sterk avstand fra den paragrafen som handler om rapportering, sier Tostensen.

Ugandas lhbt-befolkning fikk nylig en støttespiller kort tid før valget 18. februar. Presidentens motstander i det kommende valget, Kizza Besigye, har meldt at han vil avkriminalisere homoseksualitet hvis han blir valgt som landets neste president.
«Dette er private handlinger som skjer i private hjem, mellom samtykkende voksne», uttaler Besigye ifølge AFP.

Besigye, som legger vekt på at han uttaler seg som enkeltperson og ikke på vegne av flerpartisopposisjonen han leder, hevder at temaet homoseksualitet har «generert alt for mye føleri» blant de regjerende lederne.

Ressursene politiet bruker på å etterforske homoseksuelle handlinger «kan nyttes bedre på andre hold», uttalte Besigye i en tv-overført debatt, hvor han også bemerket at hans personlige og moralske holdninger omkring seksualitet ikke var relevant.