På bortebane

Publisert

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har et samlet politisk Norge med seg når han sier nei til surrogati. Men skifter han mening i møte med surrogaten Julie Kroonen? Norge har flere ganger blitt kåret til verdens beste land, men betyr det at vi ikke har noe å lære av andre land og kulturer? Sesong 2 av serien På bortebane på NRK starter onsdag 27. april og tema er surrogati. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er politikeren som skal fordype seg i temaet. I Norge er surrogati forbudt, et forbud samtlige partier på Stortinget er enige om. Men det er ikke forbudt for norske par å dra til utlandet for å skaffe seg barn via surrogati. Et forsiktig anslag antar at det er mellom 300 og 500 surrogati-barn i Norge. Noen mener så mange som 1000. De fleste er født i India eller USA. På sin vei treffer Røe Isaksen blant andre surrogaten Julie Kroonen som har båret frem to tvillingpar og gitt dem fra seg etter fødselen. Torbjørn Røe Isaksen har aldri lagt skjul på at han selv er sterk motstander av surrogati. Hvordan klarer han å forsvare sine egne synspunkter i møte med flere meningsmotstandere? Og vil han endre sitt syn på dette kontroversielle temaet?– Det blir kanskje litt dumt å avsløre det før programmet går på luften, sier Røe Isaksen i en kommentar til Blikk Nett. – Jeg kan vel si at jeg ikke endret mitt grunnleggende standpunkt, men at jeg fikk et langt mer nyansert syn på surrogati og hva det innebærer. For eksempel at mange surrogatmødre er drevet av et virkelig genuint ønske om å hjelpe andre mennesker, sier han og legger til at han har alle de politiske partiene i Norge på sin side i spørsmålet om surrogati. Norske barnløse, både streite og skeive, kan dra til USA og India når de vil finne en surrogat. Enkelte mener det er mer etisk riktig å velge USA fordi surrogati er altruistisk motivert der. Røe Isaksen mener det er forskjell på USA og India i så måte. for å bære fram barnet. India ville vært billigere, men paret mener det bryter deres egne etiske grenser. Ser Røe Isaksen en forskjell på surrogati i USA og India?– Ja, jeg mener det er en forskjell, og at det er enda flere problematiske sider knyttet til surrogati i fattige utviklingsland. Men også i USA er dette en ganske uregulert bransje, som så mye annet, men de har også svært seriøse aktører der, avslutter Torbjørn Røe Isaksen.

Ønsker en prøveording i Norge

De politiske partiene i Norge har støtte hos bioteknologirådet i Norge med hensyn til synet på surrogati. Et samlet bioteknologiråd mener kommersiell surrogati ikke bør være tillatt. Et klart flertall mener at også ikke-kommersiell surrogati bør være forbudt. FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold er enig med Bioteknologirådet med hensyn til kommersiell surrogati, men ønsker en prøveordning i Norge med altruistisk surrogati,– FRI mener det er mest forsvarlig å ha en surrogatiordning i Norge som ikke er kommersiell og hvor man får sett på alle forholdene som berøres av surrogati. Dette er komplekst, sier FRI-leder Ingvild Endestad til Blikk Nett. FRI ønsker ikke å ta stilling til hvorvidt det et mer etisk riktig å benytte seg av surrogati i USA enn i India.– Det vil alltid være nyanser og forskjeller med hensyn til forholdene i de respektive landene. FRI ønsker en prøveordning med ikke-kommersiell surrogati i Norge nettopp fordi vi har sterke rettigheter for kvinnen og det finnes gode rammer for å se på alle forholdene rundt surrogati. FRI kan heller ikke se noe i veien for at en kvinne som ønsker det skal kunne være surrogat, så fremt det ikke er basert på tvang, avslutter Endestad.

På bortebane: surrogati vises på NRK1 onsdag 27. april kl. 21.35

 

Powered by Labrador CMS