Mens USA innførte PrEP-medisin til hiv-negative i 2012, henger Norge og resten av Europa etter. Internasjonale forskningsresultater viser at medisinen hindrer nysmitte av hiv. Nå har diskusjonen om å få PrEP også begynt her til lands. I 2014 ble det ifølge Folkehelseinstituttet påvist 107 hivtilfeller blant menn som har sex med menn (msm). Dette er det høyeste antallet noe år i denne gruppen i Norge. Totalt antall hivpositive msm ligger nå på 1832. Antall tilfeller av gonoré blant msm økte i 2014, og forekomsten av syfilis holder seg på et høyt nivå. Det viser ifølge Folkehelseinstituttet at msm har mye risikosex både i Norge og på utenlandsreiser. Den hivforebyggende medisinen PrEP tilbys i USA, og nå vil LLH, HivNorge og Nye Pluss at den skal innføres i Norge så fort som mulig. I landsstyremøte 5. september gikk LLH inn for at PrEP skal bli en del av en større strategi mot å hindre nysmitte av hiv.– Vi mener at preventive spissete tiltak, lavterskel testtilbud, medisinsk behandling med sikte på å kutte ned den første hivinfeksjonsfasen og kunnskap til hele befolkningen sammen med PrEP-behandling er oppskriften. Vi ser at vi må jobbe helhetlig, spisset og konstruktivt, sier Markus Brun Hustad, landsstyremedlem i LLH. For å kunne gjennomføre strategien skal LLH ifølge Hustad skrive under på det internasjonale hivforebyggende manifestet «We need PrEP now» der det tas til orde for å innføre den hivforebyggende medisinen i Europa. LLH føyer seg dermed inn i rekken av homoorganisasjoner i 23 land. Tidligere har HivNorge signert manifestet.
Endret retningslinjer
Helseutvalget vil se helhetlig på innføring av PrEP. Helseutvalget har lenge vært avventende i forhold til PrEP, fordi forskningsresultatene tidligere ikke har vært så entydige på at medisinen virker.– Det er blitt gjort klart at PrEP fungerer for å beskytte mot hivsmitte på individnivå – nå skal det bli spennende å se hvordan man kan lage programmer for PrEP som inkluderer et helhetlig tilbud til menn som har sex med menn, sier daglig leder Rolf Angeltvedt i Helseutvalget. –Det blir også interessant å se hva vi kan tilby de som ikke nødvendigvis kvalifiserer til å få PrEP, men som kan ha behov for andre typer tilbud som testing for seksuelt overførbare infeksjoner, veiledning, kondomer og annet, sier Angeltvedt.
Hvem bør få PrEP?
Ifølge lege og styremedlem Eirik Pettersen i Helseutvalget blir utfordringen å identifisere personer med høy risiko for å bli smittet og å tilby dem et strukturert oppfølgingsprogram hvor PrEP inngår.– Her blir det viktig med et godt samarbeid mellom likemannsbaserte tiltak med bred kontaktflate i nøkkelgruppene og det offentlige helsevesenet, sier Pettersen. Pettersen mener det nå vil bli større oppmerksomhet rundt PrEP også i Norge, spesielt med de nye forskningsresultatene som er publisert, og som viser at PrEP fungerer hivforebyggende.– To gode studier viser helt entydig en stor risikoreduksjon. Tidligere var tallene sprikende, opplyser Pettersen. – Verdens helseorganisasjon (WHO) sier at hvis du har tre prosent risiko for å bli hivsmittet, vil du kunne få PrEP. Hvordan har de kommet fram til det tallet?– De har beregnet hvor samfunnsøkonomisk lønnsomt det er å gi PrEP. Regnestykket sier at personer som tilhører en gruppe på 100 der tre av dem vil få hiv, skal få PrEP-tilbud. I studiene hadde de enda høyere sannsynlighet, sier Pettersen. Ifølge Pettersen vil det bli en individuell vurdering som handler om personens bruk av kondom, antall kjønnssykdommer og antall sexpartnere.– Har personen høy eller lav risiko for å få hiv? Ingen tenker at alle skal få PrEP, påpeker Pettersen.
H-team inspirerer
I Amsterdam jobber H-team (HIV transmission elimination Amsterdam) tverrfaglig med hivforebygging. På initiativ fra Nye Pluss (Hivpositives landsforening) og Ole Rysstad, avdelingsleder ved Sørlandet sykehus, dro en rekke organisasjoner og instanser til Amsterdam for å høre om H-teams måte å jobbe hivforebyggende på. Foruten Nye Pluss var representanter fra HivNorge, LLH, Aksept, Helseutvalget, Olafiaklinikken, Sex og samfunn, Oslo universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge til stede.– Det viktigste, og mest inspirerende, er å se at H-team gjennom et bredt samarbeid mellom infeksjonsmedisinere, forskere, allmennpraktikere, sykepleiere, STI-klinikker (STI=Sexually Transmitted Infections) og hiv-organisasjoner har satt seg et felles mål om å bedre den seksuelle helsen og få ned hivsmittetallene, sier Kim Fangen. Fangen tror at måten H-team jobber på er riktig for å hindre dagens negative utvikling i nysmittetallene. Han vil invitere alle som var med i Amsterdam til et nytt møte.– Jeg vil også invitere H-team til Norge. Møtet i Amsterdam ga håp om at vi kan begynne samtaler her hjemme og at vi kan få til noe liknende, sier Fangen.
Soi-tallene øker
Styreleder Leif Ove Hansen i HivNorge er enig med Fangen. 28. mai holdt HivNorge et PrEP-seminar på So for å dra i gang debatten i Norge.– Det er veldig positivt at alle nå er enige om at PrEP virker. SOI-tallene øker og det tyder på at folk har større risiko for hiv. Dermed bør jo PrEP tilbys for å hindre nye infeksjoner, mener Hansen. Hansen hilser et prøveprosjekt à la Amsterdam velkommen, i påvente av Helsedirektoratets utredninger om PrEP. Eirik Pettersen var en av representantene fra Helseutvalget i Amsterdam.–Møtet var veldig bra. Det helhetlige hivtilbudet skal foregå innenfor studierammer, så vi kan lære av det. Tåler deltakerne PrEP-medisinen, klarer de å ta tablettene? Det er viktige spørsmål, understreker Pettersen.
Skyld og skam
Kim Fangen fra Nye Pluss mener det nå må jobbes mye mer helhetlig med folks seksuelle helse og vil ha mer liv i hivdebatten. En viktig del av det forebyggende arbeidet er ifølge Fangen å ta tak i skyld og skam.– Vi må ikke dømme noen. Hiv er en felles utfordring om du er hivpositiv eller negativ, om du vet eller ikke vet. Det holder å ha sex med én for å få hiv, påpeker Fangen, som selv ble hivpositiv i 2003. Fangen mener homomiljøet er vel så moralistisk når det gjelder hivpositive som andre miljøer.– Vi ser hvordan hivpositive omtales på nettet. Man er blitt hivsmittet fordi man har levd et sånt og sånt liv. Det stemmer ikke. Man har hatt uflaks. Jeg kjenner nok av hivpositive som ikke har vært promiskuøse, avslutter Fangen.
