Pride i Pyeongchang

Åtte åpne homofile OL-deltakere skal til OL i Pyeongchang i Sør-Korea sammen med tre tusen heterofile idrettsutøvere. Det er faktisk en veldig god nyhet. For selv om de er få, så tør de nå å snakke.

Kunstløperen Adam Rippon var den første homofile amerikaneren som kvalifiserte seg til OL i Sør-Korea. Han ønsker å bruke deltakelsen til å være et synlig homoforbilde, noe han selv manglet da han vokste opp som et mobbeoffer i en liten by i Pennsylvania. Ikke bare er han et klart medaljehåp, han uttaler seg mer enn gjerne om lhbt-politikk til pressen.

Like frittalende og åpen er landsmannen Gus Kenworthy, fem ganger VM-mester og sølvmedaljevinner i freestyleski fra Sotsji. Etter at han kom ut av skapet i 2015, er han nå kjent som «den homofile skikjøreren». I stedet for å skygge unna denne merkelappen som mange er så engstelige for, har han omfavnet den med stolthet – og fronter i likhet med Rippon seg selv som et homoforbilde.

Tar han gull i Sør-Korea, har han allerede varslet at han vil nekte å reise til Det hvite hus og ta president Trump i hånda, slik tradisjonen er for amerikanske OL-vinnere.

RIPPON OG KENWORTHY

protesterte ikke i Sotsji-OL mot at positive ytringer om homofile i Russland var forbudt. Rippon hadde ikke kvalifisert seg, og Kenworthy var ennå ikke kommet ut av skapet.

Men den nederlandske snøbrettkjøreren Cheryl Maas gjorde begge deler og skal stille til start i Sør-Korea i sitt tredje OL. I Sotsji protesterte hun mot loven som forbød «propaganda for ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner», ved å holde en hanske med motivet av en regnbue og en enhjørning godt synlig opp mot tv-kameraene.

Siden utøverne hadde fått munnkurv av Den internasjonale olympiske komité (IOC), var dette eneste ytringsmulighet hvis ikke hun ville bli sendt hjem. Bildet gikk verden rundt. Maas, som er gift med norske Stine Brun Kjeldaas, ble dermed den første lesbiske utøveren som demonstrerte under et OL.

I Sotsji-OL hadde de skeive ingen støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOC) til å flagge hvem de var, eller meningene sine. Det har de nå fått i paragraf seks i Det olympiske charteret. Før Sotsji sa paragrafen at OL «ikke skal diskriminere på bakgrunn av rase, tro, kjønn, politiske tilhørighet eller på annen måte som bryter med det olympiske idealet». Men etter at Sotsji var over, og IOC hadde blitt utsatt for massiv kritikk og sterkt internasjonalt press, tok de inn «seksuell orientering» som diskrimineringsgrunnlag.

BEVISSTHETEN OM

at diskriminering av skeive handler om menneskerettigheter, har omsider oppstått i det maktsentrerte, motvillige og machostyrte IOC. I lhbt-historien har slike holdningsendringer lett blitt oversett fordi de skjer så langsomt og får så trauste uttrykk, men ikke desto viktigere er de når de skjer.

For i år har IOC til alt overmål lagt vinter-OL til et land der homoseksualitet aldri har vært forbudt. Pyeongchang stiller også med et eget Pride House under OL, det første i Asia. Sør-Korea har til og med en lovfestet kommisjon som beskytter og fremmer menneskerettigheter. Der er seksuell orientering med som et eksplisitt diskrimineringsgrunnlag. En meningsmåling fra 2014 viser dessuten at hele 85 prosent av sørkoreanerne vil at homofile skal beskyttes mot diskriminering.

At IOC endelig er blitt tydelige på at ingen diskriminering er tillatt i OL, betyr ikke at paragraf seks ikke kan reverseres. For Russland har ikke gitt opp motstanden mot lhbt-rettigheter. Etter Sotsji-skandalen fortsatte russerne korstoget innad i IOC og FN mot «homopropagandaen». I januar i år ville Russland og Egypt, som har verdensrekord i å holde folk fengslet på grunn av homoseksualitet, at hele paragraf seks skulle slettes i Det olympiske charteret. Heldigvis klarte USA, Frankrike og Brasil å blokkere forslaget.

IKKE BARE HAR

nye holdninger presset seg fram i IOC, men også hos sponsorene. Adidas innførte i 2016 en ekstra klausul i sponsoravtalene om at idrettsutøvere som kommer ut som lhbt-personer, skal sikres mot at kontraktene deres blir sagt opp eller endret.

Nike sa samme år opp sponsoravtalen med proffbokseren Manny Pacquiao fordi han sa at «homoseksuelle par er verre enn dyr». Utstyrsgiganten som stemplet uttalelsen hans som «motbydelig», har i år laget klærne som USAs OL-lag skal ha på seg under selve medaljeutdelingen. Så hvis Rippon og Kenworthy kommer på pallen, varmer nok Nike-klærne homohjertene deres ekstra godt. Men en åpen stolt homo på pallen gir også kred og kroner til utstyrsgiganten. Lhbt-åpenhet er her blitt en vinn-vinn-situasjon for begge parter.

Derfor har vi nesten begynt å tro at årets OL endelig vil komme til å handle om idrettsprestasjoner igjen, og ikke om at hanskene deres med regnbuer og enhjørninger på er grunn nok til å sende dem hjem.

Les mer om de åtte åpne OL-deltakerne i BLIKK 2-2018 - i salg nå.

KLIKK HER:

BLI ABONNENT!