Skeiv Ungdom, Skeiv Verden Oslo og FRI Oslo og Akershus skriver i denne kronikken at de ønsker seg en en feministisk bevegelse som inkluderer sexarbeidere og transpersoner.

Under 8. mars i fjor ble parolen «Sex workers rights = Human rights» angrepet og revet i stykker av en frivillig på Youngstorget. I en kronikk i Klassekampen 7. februar i år, gir Ane Stø i Kvinnegruppa Ottar nok et eksempel på en kvinnekamp som ekskluderer fremfor å inkludere. Les kronikken «Frihetselskerne og slaveriet».

I stedet for å jobbe i solidaritet for å ivareta noen av de mest marginaliserte blant oss, velger hun å gå til angrep på organisasjoner som fremmer en inkluderende feminisme. Vi ønsker oss en feministisk bevegelse som også inkluderer de mest marginaliserte av oss, og fremmer derfor i år parolen «Sex workers’ and trans rights = feminism».

Som PIONs parole i fjor handler heller ikke denne om sexkjøpsloven, en politisk sak det er helt legitimt at vi har forskjellige meninger om. Den er heller ikke en støtte til «slaveri, halliker eller horekunder», som Ane Stø påstår. Parolene handler om at marginaliserte grupper som statistisk sett er langt mer utsatte for vold, trakassering og seksuelle overgrep får bevart menneskerettighetene sine. Marginaliserte grupper som våre organisasjoner har kontakt med hver dag.

Det handler også om at de av oss som selger sex og de av oss som er trans, selv må få kunne snakke om våre liv og ytre våre behov, uten å bli umyndiggjort på bakgrunn av hvilke begreper vi identifiserer oss med. Og som en solidarisk feministisk bevegelse bør man støtte kravet om at sexarbeidere og transpersoner bør bli hørt og få sine rettigheter oppfylt, fremfor å gå til angrep på begrepene.

For når Ane Stø legger opp til debatt rundt begrepet sexarbeider, og ønsker å fjerne begrepet fra jordens overflate, bidrar det til å ekskludere de av oss som identifiserer oss med begrepet fra å ha en stemme i eget liv. Det gjør det tydelig at ikke alle kvinner er velkomne i Ane Støs feministbevegelse.

Mennesker som selger sex er en mangfoldig gruppe. Blant de av oss som selger sex finner du folk som omtaler seg som sexarbeidere, noen av oss har sex mot gaver, og andre vil si seg utsatt for prostitusjon. De av oss som tilhører denne gruppa har også forskjellige grunner til å gjøre det. Dette betyr ikke at vi ikke anerkjenner at mange som selger sex lever under forferdelige forhold, med tvang, vold og et sviktende offentlig støtteapparat.

Men å omtale en hel gruppe som slaver oppleves for mange umyndiggjørende, og bidrar bare til ytterligere ekskludering og stigmatisering av sexarbeidere.

Nettopp derfor er det viktig å verne om en grunnleggende verdi i den skeive bevegelsen: at mennesker har friheten til å definere seg selv, og selv har råderett over egen kropp og identitet.

Vi er alle enige om at det er behov for flere og bedre hjelpetiltak rettet mot de av oss som selger sex, som helsetilbud, botilbud og oppholdstillatelse for alle som selger sex, men det må skje på premissene til de av oss det gjelder.

Vi håper mange støtter paroleforslaget «Sex Workers’ and Trans rights = Feminism», et forslag som bygger på en inkluderende feminisme der vi respekterer alle menneskers selvråderett over egen kropp og identitet, og som er solidarisk med de som er mest marginaliserte.

Signert:
Marte Øvrum- leder Skeiv Ungdom
Lara Okafor – leder Skeiv Verden Oslo
Hans Heen Sikkeland – leder FRI Oslo og Akershus

Kronikken ble også publisert i Klassekampen 9. februar 2018.