Skeiv på lørdag
Hard Ton er en discodronning på 150 kilo, men discomusikken han serverer veier flere tonn. Når Hard Ton skal beskrive inspirasjonskildene til musikken sin er svaret, «Diamanter, pelskåper og champagne». Det gjenspeiler seg tydelig i musikken som strømmer ut av tolvtommeren «Selfish», som ble sluppet i mars på den legendariske labelen International Deejay Gigolo Records. Hvem er så Hard Ton? Tenk deg resultatet hvis draglegenden Divine hadde blitt bortført av discoaliens for så å bli sendt som en laserstråle tilbake til moderne tid i Italia? Svaret er enkelt, Hard Ton, vår tids største discodronning. Lydbildet er en ting. Hard Tons fysiske tilstedeværelse er også verdt et kapittel for seg selv. Han er som spyttet ut av kroppen til John Waters’ berømte muse og velsignet med stemmebånd like karakteristiske som de Sylvester bergtok verden med i sin tid. Med et lydbilde som svinger mellom house og skamløse acid-rytmer er det vanskelig å ignorere denne italienske dronninga på 150 kilo. Hard Ton har vært et hett navn i elektroniske kretser en stund og har i tillegg til Gigolo-utgivelsen «Selfish» gitt ut musikk på blant annet kredselskapet Dissident. Hypen rundt Hard Ton blir neppe mindre når det kommer for en dag at han også fronter et heavy metal-band, hvor han holder navn som Rob Halford fra Judas Priest og Geoff Tate fra Queensrÿche opp som store inspirasjonskilder. Mer schizofrent, absurd og hysterisk kan det neppe bli. Men vær forberedt på det meste. Vil Hard Ton bli dette årets Beth Ditto, med like stort nedslagsfelt? Aldri si aldri ...
