Det skeive valget: KrF

Fram til stortingsvalget 11. september, kan du lese intervju med partilederne. I dag: Knut Arild Hareide, leder i KrF.

Publisert

Fram til stortingsvalget mandag 11. september, kan du lese intervjuene Blikk har gjort med partilederne. I dag forteller Knut Arild Hareide, leder av KrF, hvorfor han mener at lhbt-velgere skal stemme på hans parti.

Tekst: Jan P. Solberg.

Hvorfor skal lhbt-velgerne stemme på ditt parti?

Fordi vi kjemper for alles menneskeverd, likeverd og likestilling. Og jeg håper at lhbt-velgerne er oppmerksom på viktigheten av at alle menneskers likeverd settes på dagsorden og kjempes for politisk, så vel som i samfunnet ellers.

Lhbt-personer har oppnådd mange av de samme juridiske rettighetene som landets øvrige borgere. Er kampen over?

Nei, fordi den kampen handler jo ikke bare om juss, men like mye om å kjenne seg trygg og akseptert, og å slippe å bli utsatt for hets og diskriminering.

Hva må gjøres for få slutt på «jævla homo» som et av de mest brukte skjellsordene i skolen?

Det aller viktigste politikere kan gjøre, er å lære sine barn å behandle andre med respekt og omsorg. Empati er ikke en medfødt egenskap, men helt nødvendig at vi lærer våre barn dersom skolegården skal bli et godt sted å være for alle. Det er også et viktig voksenansvar, politiker eller ei, å statuere positive eksempler når det gjelder språkbruk spesielt og holdninger generelt. I tillegg må vi selvsagt legge politiske føringer som sender tydelige signaler overfor all mobbing og bruk av skjellsord, enten det er homofile, jøder eller andre grupper som blir rammet av dette. Her har KrF vært tydelige på at vi må gjøre så mye som mulig, og i den forbindelse fått gjennom at det skal opprettes et mobbeombud i hvert fylke som i særskilt grad skal forebygge nettopp at barn blir kalt «jævla homo» i skolegården.

Hva må gjøres for få slutt på at én av fire menn synes homofile menn er frastøtende, og at én av seks menn ville flyttet seg vekk fra en homofil på bussen? (ifølge en undersøkelse fra 2013.)

Dette handler om holdninger, fordommer og uvitenhet. Vrangforestillinger om at bestemte grupper er så annerledes og frastøtende handler ofte også om egen utrygghet. Slike tendenser ser vi jo ikke bare overfor homofile, men innvandrere og andre minoritetsgrupper også. For meg personlig var det å gå i Pride-paraden etter Orlando-tragedien et uttrykk for at menneskeverdet overgår alle disse skillelinjene, og forhåpentligvis kan slike markeringer bidra til å bygge ned fordommer og endre diskriminerende holdninger. Så skal det sies at vi allerede har sett massive endringer i dette landskapet, og jeg vil anta at bare siden 2013 har disse tallene endret seg – heldigvis.

Hvorfor får så få homofile asylsøkere opphold i Norge? (I 2015 fikk 45 av 68 skeive asylsøkere avslag. UDI fører ikke statistikk over seksuell orientering som søkegrunnlag. Tallene er basert på manuelle rapporter fra førstegangssamtaler.)

Generelt fører dagens regjering, med støtte fra særlig Arbeiderpartiet, enn veldig streng innvandringspolitikk. For eksempel er avslagsprosenten for voksne menn og kvinner til et stadig mer utrygt Afghanistan på bortimot 99 prosent, mens snittet i EU er på 47 prosent. KrF har vært opptatt av å få mer kunnskap på dette feltet, og fikk forhandlet fram et vedtak i asylavtalen med regjeringen om å utrede praktiseringen av beskyttelse på grunn av religion og tilhørighet til andre minoritetsgrupper, herunder homofile, og at dette skal sammenlignes med UNHCR's retningslinjer og EUs statusdirektiv. Vi tror at det er avgjørende med denne kompetansen og forståelsen i UDI rundt disse spørsmålene, for å sørge for at asylsøkere som har et reelt behov for beskyttelse faktisk får oppholdstillatelse.

Hva mener ditt parti om «det tredje» kjønn» som juridisk alternativ til «mann» og «kvinne»?

Vi mener grunnkategoriene mann og kvinne bør ivaretas. Vi tror ikke at løsningen på diskriminering er å legge til flere juridiske eller sosiale kjønnskategorier, men i stedet jobbe med å løse opp stereotype og fastlåste kjønnsrollemønster og oppfatninger av hva som er «mannlig» og «kvinnelig». Sannsynligvis vil ikke et tredje kjønn være tilstrekkelig heller for å inkludere enhver persons selvopplevde kjønnsidentitet.

Ekstra: Står ekteskapsloven og andre hardt tilkjempede lhbt-rettigheter i fare om KrF kommer i regjering?

Gitt det politiske flertallet er det ikke realistisk med noen reversering av ekteskapsloven.

Ønsker ditt parti å øke eller redusere den økonomiske støtten til lhbt-organisasjonene i Norge?

Vi har i denne perioden vært med på å øke støtten, blant annet til Skeivt arkiv i Bergen og Rosa kompetanse i skolene. Hvordan det blir framover er et budsjettspørsmål som alltid handler om avveininger, men vi er opptatt av at lhbt-organisasjoner skal støttes i sitt viktige arbeid.

Powered by Labrador CMS