Støykameratene

Publisert

Strange bedfellows er et uttrykk som godt kan brukes om samarbeidet mellom den 34 år gamle norske støymusikeren Bjørn Hatterud og den 73 år gamle tyskeren Conrad Schnitzler. Sammen har de nylig gitt ut plata «Hirschgebrüll», som i tillegg til å ha høstet glimrende kritikker og høye terningkast, ble utrop til årets album i Morgenbladet med følgende hyllest: «Ingen tvil. 2011 blir et godt år, soundtracket er her allerede». Men først er det på plass med en introduksjon av Conrad Schnitzler: Han er en av nøkkelfigurene innenfor den tyske krautrock-bevegelsen og nyere eksperimentell musikk generelt. Han studerte kunst under Joseph Beuys og gjorde seg etter hvert bemerket som medlem i band som Tangerine Dream, Kluster og Eruption. Etter dette har han først og fremst fokusert på soloarbeid og en serie samarbeidsprosjekter. Flere av Schnitzler's utgivelser har i dag klassikerstatus og står som innflytelsesrike verk innenfor synthpop, ambient, støy og industriell musikk. Her i Norge kjenner mange han gjennom black metal-bandet Mayhem som åpner debutskiva «Deathcrush» med Conrad Schnitzlers komposisjon «Silvester Anfang». Bjørn Hatterud på sin side er en norsk skribent og kunstkritiker som også er musiker, kjent under navnet Maskinanlegg, og en rekke andre prosjekter som Norwegian Noise Orchestra.  

Femti prosent skeiv

Samarbeidet mellom de to utviklet seg ikke gjennom vanlige kanaler, ifølge Hatterud. – Jeg tok kontakt med Conrad Schnitzler på mail og spurte om han hadde noen lydfiler han skulle kaste. Jeg holdt på med et electrotrashprosjekt hvor jeg skulle bruke lydfiler fra flere artister, men filene fra Conrad var så bra så jeg spurte om jeg kunne få lage låter av dem, sier Hatterud og forteller at Conrad likte ideen så godt at han ba om filer tilbake fra nordmannen. – Alt av kommunikasjon foregikk for øvrig med brev i posten, sier han og ler godt. Tretten låter senere ble den norske støypioneren Maja Ratkje hentet inn som produsent.– Hun er jo fantastisk, utbryter Hatterud. – Hun har tidligere jobbet med homseduoen Matmos. Hun har også inspirert Bjørk og jobber for tida med nobelprisvinneren Elfriede Jelinek.

– Hvordan kan man så beskrive plata for uinnvidde i sjangeren støymusikk?

– Hva med en skogsromantisk og tredimensjonal eventyrverden? Eller en organisk, topografisk lydkulisse? Noe skogaktig er det i hvert fall. Det ble tydelig veldig tidlig i prosessen, sier han og blir om mulig mer svarskyldig når Blikk spør hvor skeiv plata er. – Musikken er femti prosent skeiv, i og med at Conrad er streit. Men han har ikke noe problem med at jeg ikke er det. Men så har han jo vært del av den tyske kunst- og musikkundergrunnen siden det sene 60-tall, og han har sikkert jobbet med et utall av homser før. Han bryr seg rett og slett ikke. Det er en prisverdig holdning, sier Hatterud.  

Havnet i støybåsen

Selv om musikken ifølge Hatterud er femti prosent skeiv, er det en rekke andre skeive aspekter ved plata. – Coveret er tegnet og formet av en homse. Videoen ble filmet av to homser, Morten Magnus og Kim Jakobsen To. En av de hovedrolleinnehaverne er homo og videoen ble filmet i skogen på gården til foreldrene til kjæresten min Peder, han er jo homo, ler Hatterud og får vann på mølla. – Søstera hans er forresten lesbisk. Og fotografiene av Conrad og meg ble tatt av en homo, Thomas Olsen, så sånn sett er mye av prosessen rundt plata skeiv.

– Mottakelsen av «Hirschgebrüll» har vært ekstatisk, mildt sagt. Hvordan forholder du deg til det?

– Jeg vet ikke ennå. Har du noen tips om hvordan jeg skal forholde meg til det? Uvant for en forholdsvis anonym støymaker å plutselig bli priset med terningkast og avisoppslag. Det er jævlig artig, og det føles som en anerkjennelse, men jeg tar det med stor ro.

– Hva er støymusikk egentlig?

– Oj ... Søk på Wikipedia, parerer Hatterud. – Jeg liker å leke med lyder, og da er det nå en gang støybåsen jeg har havnet i. Men jeg lager ting som er mer synth, eller minimalistisk og symfonisk også. Støymiljøet i Norge er for øvrig helt fantastisk! Folk er så vanvittig forskjellige i uttrykk, bakgrunn og smak. Og de støtter hverandre, og hjelper hverandre fram. Det er null fordommer og total åpenhet med tanke på uttrykk og sånne ting. Et utrolig mangfoldig og inspirerende miljø, der de fleste hører på all mulig musikk, fra synth-pop og Grand Prix til black metal, men hvor vi møtes i vår forkjærlighet for å leke med lyder.  

Guide for dummies

Hatterud har plukket en samarbeidspartner fra øverste hylle, hvem som står som neste på ønskelista hans synes han det er for tidlig å si noe om. – Jeg tror ikke jeg vil svare, men det kan jo hende jeg tar kontakt med flere gamle helter. Jeg har et par kandidater som jeg drømmer om å lage ting sammen med.

– Har du noen tips til de av oss som er ukjent med støymusikksjangeren. En slags «Noise/ambient listening guide for dummies»?

– Hør på musikken som om du ser på et maleri, eller skuer utover naturen. Sug inn inntrykkene motstandløst, og ikke analyser noe før du føler for det. Prøv å la musikken være en del av deg, litt som når en lever seg inn i en roman, eller tv-serie, anbefaler Bjørn Hatterud. «Hirschgebrüll» gis ut av lablene [OHM] Records, Synesthetic Recordings og TIBProd. (TIB1201) som 180 grams vinyl-LP i 500 eksemplarer, hvorav 100 eksemplarer er på rød vinyl, som inkluderer gratis digital nedlasting med en rekke bonus remikser fra personer på den norske støymusikkscenen. Albumet kommer også som ren digital utgivelse.Det blir slippefest for «Hirschgebrüll» av Conrad Schnitzler & Bjørn Hatterud på Sound of Mu, Markveien 58, torsdag 10. mars kl 20.

Powered by Labrador CMS