TilbakeBlikk

Publisert

Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 22-årige historie. I dag: Iraksoldatens homokamp.

Iraksoldatens homokamp

USA belønnet Darren Manzella krigsinnsats i Irak med hedersmedaljer, forfremmelser – og sparken. Nå er eks-soldaten glad for presidentens løfte om å fjerne «Don't Ask, Don't Tell»-loven.– Men Obama kan ikke gjøre det alene, kongressen må gå inn for det. Fra Blikk nr. 12, 2009.Tekst og foto: Magnus Dale. Han vervet seg til hæren i 2002, kort tid etter angrepene 11. september 2001. USA kjemper allerede en krig i Afghanistan etter at Bush erklærte «kampen mot terror» som landets viktigste utfordring. Darren Manzella (32) ønsket å bidra, og med psykologiutdannelse og interesse for medisin ble han kjapt antatt som spesialist i medisinsk behandling i hæren.– Det var et stort øyeblikk, husker Darren.– Å bære uniformen gjorde meg veldig stolt. Da han begynte soldatkarrieren sin hadde han ennå ikke snakket med noen om at han muligens var homofil. Darren blir sendt til Irak og opplevelsene der gjorde sterkt inntrykk på han og hjalp han til å akseptere seg selv.– Mine ansvarsområder besto i å bistå det medisinske personellet og å utføre førstehjelp i akutte situasjoner. Jeg gikk patruljer i Bagdad tolv timer om dagen og bomber, snikskyttere og skuddvekslinger var en del av hverdagen. Han husker spesielt godt første gang han havnet i kryssild.– En alliert irakisk soldat ble skutt bakfra. Prosjektilet gikk gjennom nakken og ut av munnen. Jeg skulle gi førstehjelp, men hodet mitt var ikke tilstede. Det var som om jeg fra utsiden så mine egne hender jobbe av seg selv.

Skjulte trusler

Darren gjorde en heltemodig innsats i kaoset før den alvorlig sårede mannen ble tatt hånd om av legene, og ble senere gitt utmerkelsen «combat medical badge» for arbeidet. Denne og andre lignende hendelser fikk Darren til å åpne seg og fortelle andre om hvem han var.– Irak var så fiendtlig. Jeg opplevde at venner og kollegaer ble drept. Jeg innså at dersom jeg hadde blitt drept, ville verken brødrene mine eller familien min noen gang få vite at jeg er homofil. Han fortalte familien sannheten da han returnerte fra krigsområdene.– Det var far som skjønte at jeg gikk rundt og grublet. Han spurte om jeg hadde drept noen i krigen. Jeg svarte «Nei, far. Jeg er homofil», forteller Darren og smiler.– Ironisk nok er det opplevelsene i militæret som fikk meg til å stå fram. Tingene begynte å ordne seg for Darren. Familien hans opplevde en sønn som virket roligere og mer selvsikker, og i jobben imponerte han. Etter en forfremmelse arbeidet han nå tett sammen med nestkommanderende for basen i Texas med over 40 000 soldater. Medsoldatene han åpnet seg for tok nyheten uten problemer og han fikk seg kjæreste utenfor leiren. Men etter hvert begynte han å motta mystiske e-poster og telefonsamtaler. Avsenderen ville ikke opplyse om navnet sitt eller hvem han var, men hevdet han tilhørte samme militær¬divisjon. I mailene sto det at «militæret slår ned på homser» og «du blir etterforsket». Han ble truet med degradering og tilbakeholdelse av lønn. Han ble bedt om å «dempe flammen».

Etterforskningen starter

Rykter hadde svirret. Noen der ute mente åpenbart at Darren hadde gjort noe galt.– Jeg visste lite om «Don't Ask, Don't Tell» (DADT). Var det slik at militæret etterforsket slike saker? Ville militærpolitiet storme rommet midt på natten og arrestere meg? Darren ble paranoid og nervøs og fikk problemer med å sove. Han måtte snakke med noen og åpnet seg for sin gruppeleder. Han fortalte om opplevelsene i Irak, om truslene. Om kjæresten og at han var homofil. Det kjentes godt.– Jeg var veldig lettet. Nå var i alle fall faktumet at jeg var homofil «out there». Han opplevde gruppelederen som forståelsesfull. Men dagen etter rapporterte gruppelederen Darren til den juridiske avdelingen for brudd på DADT. Han vet til dags dato ikke hvem som sto bak mailtruslene.Dette skjer i 2006, og USA kjemper to kriger. Det koster. Ikke bare penger, men også mannskap. De akademiske og psykiske kravene som stilles for å tjenestegjøre reduseres. Nå får også dømte kriminelle lov til å verve seg. Samtidig starter en offentlig etterforskning av Darren. Han har allerede fått sine rettigheter lest opp og blitt opplyst om sin «rett til å tie» og «rett til en forsvarer». Men Darren vil være åpen og rapporterer til og med skriftlig at han identifiserer seg som homofil. Resultatet av etterforskningen ble uventet: «Darren, det finnes ingen bevis på at du er homofil. Du gjør en kjempejobb.»

Krigsveteranen sparkes

Han blir bedt om å fortsette i tjenesten. Foreldrene hans, Nancy og Mike Manzella, tror at forsvaret hadde en skjult agenda.– Vi snakket om det. Vi tenkte: «Dette sier de bare for å kunne sende han tilbake til Irak,» forteller Nancy. Kort tid senere blir Darren sendt tilbake til Irak. Foreldrene fikk rett.– Jeg tror min sønn ble utnyttet av det amerikanske forsvaret, sier Nancy og statistikken støtter teorien hennes. Antall årlige DADT-dimitteringer viser en nedgang og i dag dimiteres halvparten så mange soldater årlig som i årene før USA startet sine to kriger. Totalt har over 13 000 soldater blitt sparket ut av militæret. Det har aldri vært noen menneskerett å få tjene USA i uniform og først under president Truman ble svarte gitt lov. I dag er det sterkeste argumentet mot åpne homofile og lesbiske at de er en trussel mot det som blir kalt «unit cohesion», eller samhørighet og samhandling, innad i enheten. I stridssituasjoner kan kvaliteten på styrken reduseres, hevdes det. Soldater kan dø. Darren får ikke dette til å rime. Tvert i mot har han opplevd at hans åpne homofile legning skaper trygghet, tillit og samhold blant soldatene.– Det er paradoksalt. Åpne lesbiske og homofile i militæret kan faktisk bidra til å øke «unit cohesion» og ikke motsatt. Loven diskriminerer fordi den gir lesbiske og homofile rett til å tjenestegjøre, men ikke som seg selv. Darren bestemte seg for å ta opp kampen. Men etter at han kritiserte DADT-loven i programmet «60 Minutes», var mye blitt til nok. I 2008 får han sparken. Sersjant Darren Manzella, to ganger krigsveteran fra Irak, blir sagt opp fordi han ikke legger skjul på at han er homofil.– Stadig mottar jeg meldinger fra homofile soldater som takker meg for at jeg snakker deres sak.

Prisbelønt aktivist

Sammen med moren Nancy har han talt både i Representantenes Hus og i Senatet, og han har mottatt priser for arbeidet sitt for homofile og lesbiskes rettigheter. Nå har Darren flyttet hjem til familien i den lille byen Portland i staten New York. Nylig søkte han om jobb på et lokalt sykehus og håper å få praktisere sine menneskelige og medisinske egenskaper der i stedet.Det anslås at nærmere 60 000 lesbiske og homofile tjenestegjør i det amerikanske militæret i dag. Kampen mot DADT er ikke over.– Så lenge «Don't Ask, Don't Tell» eksisterer, vil jeg kjempe for å få den opphevet. Jeg tror Obama har engasjementet som skal til for å oppheve DADT, men vet ikke om han har nok politisk støtte. Det er kongressen som må gå inn for det, sier Darren og får støtte av moren Nancy. – Jeg var veldig imponert over Obamas tale i Washington. Nå håper jeg han markerer en ny tidsregning for lhbt-rettigheter i USA.

Powered by Labrador CMS