TilbakeBlikk

Publisert

Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 23-årige historie. I dag: Damer som går litt lenger.

Damer som går litt lenger

Fra Blikk nr 2, 2004.Tekst: Elin Nygård. Foto: Åshild Støylen. Tåka, tjukk som graut, fryser fast i tretoppene. Etterpå ramler den ned i hodet på oss som små ispartikler. Oslomarka viser seg fra sin tristeste side. Ikke en vettug sjel spenner på seg skiene i sånt vær. Bortsett Rine og Nina, da. Ikke så rart med tanke på slagordet de har valgt: «Lesbisk Turlag, for damer som går litt lenger».– «Alle» vet at lesber er glade i å gå tur, men av en eller annen pussig grunn har de aldri organisert seg, ikke oss bekjent, i hvert fall, sier Nina Didriksen og Rine Grue Carlsen. Nå har jentene tatt staven i egen hånd og laget Lesbisk Turlag, med egen side på internett og vil ha med seg andre skientusiaster på turene sine. De har selv allsidig turefaring. Nærområdet deres er Oslomarka. De går på ski, til fots og bruker av og til sykkel, ligger i telt, er på hytta til Nina eller ligger under åpen himmel ved et stort bål. Ellers spenner turerfaringen deres over mange norske fjellområder, Island, Svalbard, Alpene, Pyreneene, Irland, Gotland og sykkeltur i Danmark. Nina har også slitt sålene som vandrende hyttevakt for Den NorskeTuristforening.– Du finner oss både i marka og på fjellet, og gjerne litt utenfor allfarvei. I turlaget har vi tenkt å begynne i det små med noen få turer. Er interessen stor og responsen god, kommer det mer, og vi er selvfølgelig åpne for turforslag fra andre. Vi vil som oftest holde oss til Oslomarka og tilgrensende turområder, forteller Nina. Rine og Nina vil gjerne understreke at Lesbisk Turlag skal være høyst uformelt og fritt for vedtekter og årsmøteprotokoller. – Men hvorfor har dere kalt det for «Lesbisk Turlag»?– Navnet dukket opp som en spøkefull betegnelse på vennegjengen. Vi har i årenes løp vært på utallige hytteturer, skiturer, fjellturer, fisketurer og bærturer, forteller Rine. Lesbisk Turlag la jomfruturen den 18. januar til Skar i Maridalen.– Skar er et populært utgangspunkt. Mens vi planla turen, tenkte vi at dersom det er skiføre, går vi mot Kalvsjøen og Store Gørja. Skulle det fortsatt være barmark, tar vi en tur opp i Mellomkollen naturreservat. Uansett hadde vi tenkt å lage bål, forteller Nina. Gjennomsnittsalderen på damene som stilte var rundt førti, men både Rine og Nina håper at også de yngre dukker opp etter hvert.

Ikke for amatører

Hadde vi vært i Holmenkollen, hadde hopprennet vært avlyst for lengst på grunn av manglende sikt. Vi aner konturer av granleggene inni i en surmelkfarget tåke og har skogen fullstendig for oss selv. Men for Nina og Rine spiller ikke vær og føreforhold noen rolle. Det er de andre som mener det samme de gjerne vil ha med seg på turene sine.– Et minimum er at du må være glad i vær, og å elske å være ute. Dessuten må du kunne skjønne forskjeller på klister og vox, mener Nina, som aldri har satt sine bein i et helsestudio. Helsestudio står for henne både som kjedelig og lite inspirerende.– Noen ganger bestemmer vi oss for å overnatte ute i naturen, og det håper vi andre potensielle turlesber også er klare for. Når du gjør opp varme både i telt og snøhule blir det aldri under null grader, forteller Rine som håper at Lesbisk Turlag blir et tilbud for folk som ikke trenger opplæring. – Men turene er ikke nødvendigvis så lange, bare vi får brukt dagen ute. Normalt god fysisk form holder hvis du har lyst til å være med på turene våre, men du bør ikke la deg skremme av å måtte forsere litt kratt og ur, og det er nok en fordel at du klarer å smøre skiene dine selv. Og, vi elsker å lage bål, skryter Nina og tar ut tursagen sin fra sekken. Nå skal hun lage bål til oss og tilberede varme ost- og salamismørbrød med sennep. Sagen har hun fått i bursdagsgave og den gjør nytten når jentene skal ta en lang pust i bakken og trenger ved til å fyre opp et bål. I sekken har hun også med seg tørr opptenningsved og Aftenposten.– Aftenposten egner seg best til opptenning, spøker Nina og påstår at det eneste man trenger i tillegg er noen fliser og gode lesbiske lunger. – Vi kan ikke lage bål på fjellturene, bare på turene vi tar i marka. Oppe på fjellet er det jo ikke trær og vi gidder ikke å bære med oss ved i sekken.

Hodelykter og homoantenner

Lyset i løypene i Oslomarka slukkes klokka elleve om kvelden. Men jentene kan godt finne på å gå tur etter denne tid.– Er det fullmåne, er det fantastisk. Vi har ofte sett nordlys også, både rødt og grønt. I mørket, om det er klarvær, åpenbarer det seg en fantastisk stjernehimmel og så er det jo bare å ta på seg hodelykter, om det blir for mørkt, sier Rine. – I går var vi også på tur. Da møtte vi fem lesber i løypa, sier Nina og peker på kartet.Både Nina og Rine de mener at homoantennene fungerer godt i skiløypene også. Ifølge turfantastene er halve moroa å sitte dagen før og planlegge turen.– Du får større utbytte av turen om du kan lese kart og bruke kompass. Begge anbefaler dette på det sterkeste. Folk burde lære seg å navigere i naturen, særlig med tanke på fjellturer, sier Rine og Nina. Søndagsspaserturer på ski gidder ikke jentene å legge ut på.– Ikke fordi vi er arrogante, men fordi vi har gjort disse turene mellom Ullevålseter og Sognsvann så mange ganger. Men vi går gjerne inn i et par av hyttene og spiser boller, skynder de seg å legge til. Nina er lommekjent i Nordmarka. Hennes store hobby har lenge vært å plukke kjentmannsmerker. Merkene er ofte satt opp på spesielle steder, der hvor det er blitt skutt en bjørn eller der det en gang i tida har bodd folk.– Jeg kan gjerne lete en hel dag for å finne et slikt merke, forteller Nina og tar spaden og begynner å grave. Den siste tiden har snøen lavet ned og ligger nå halvmetertjukk i Nordmarka.– Her skal jeg lage en kosegrop, ler Nina. Snart har jentene brettet ut det vi andre kaller et liggeunderlag og sitter og koser seg tørt og varmt ved bålet midt i kosegropa i snøskavlen, eller som jentene så spøkefullt sier, i flatbankergropa.

Powered by Labrador CMS