TilbakeBlikk 2015

Publisert

Noen saker kan du kun lese i magasinutgaven av Blikk. I romjula kan du lese et utvalg saker fra 2015. I dag: Nordlands Ruby Rose. 15 år gamle Ida Mari Våheim Norheim skjønte hun var bifil da hun så Ruby Rose i tv-serien Orange is the New Black. Det å være skeiv på et lite tettsted i Nordland har vist seg å være helt uproblematisk for henne. Saken sto på trykk i Blikk, november 2015 og er en del av serien jakten på bygdedyret. Bygdedyret er et begrep skapt av forfatteren Tor Jonsson, som brukte uttrykket i prosasamlingen Blant bygdedyr og vestkantkrokodiller i 2000. Begrepet er ment å beskrive negative sider av livet på den norske landsbygda. Bygdedyret er blitt kalt «den rurale versjonen av janteloven». Blikk har tatt turen til Andenes i Nordland på jakt etter bygdedyret. Det skulle vel la seg gjøre på dette lille tettstedet i Andøy kommune med litt over 2 500 innbyggere. Men det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. Rapporten Skeiv på bygda (2015), som ble utført av KUN-senter for kunnskap og likestilling på oppdrag fra LHBT-senteret i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), bekrefter at det kan være vanskelig å være lhbt-person i rurale strøk, særlig i ungdomsårene. Rapporten viste at skolen, ikke minst ungdomsskolen, er en viktig inkluderingsarena for barn og unges forståelse og aksept for mangfold. Flere av dem som faller utenfor normen forteller om mobbing og utestengning, og en følelse av å være annerledes og alene.

Bifil på Andenes

Da det lille grønne Widerøe-flyet som frakter Blikk fra Bodø til Andenes har landet, starter jakten på dem som kan fortelle om sine skeive liv i rurale strøk – og Blikk treffer 15 år gamle Ida Mari Våheim Norheim.– Jeg identifisere meg selv som biseksuell, forteller Ida Mari til Blikk i det vi setter oss med hver vår kopp kaffe på en kafé i Storgata. Når vi titter ut av vinduet er det på en tom gate. Sommersesongen er definitivt over og roen har senket seg på tettstedet. Hvalsafari-turistene har takket for seg i år, det samme har lundefugl-entusiastene.Strekker vi nakken litt mot venstre, kan vi skimte det 40 meter høye Andenes fyr. Fristelsen til å se Andenes med panoramautsikt må vike for varm kaffe nå som vinden har tatt tak og pisker havet mot kystlinjen og de fargeglade eneboligene som ligger tett i tett. Ida Mari bor på tettstedet Bleik som ligger 10 km fra Andenes, så hun er vant til røffe vindkast og stiv kuling. På Bleik ligger også Andøya Space Center, hvor man skyter forskningsraketter ut i verdensrommet flere ganger i året. Andøy Space Center sender også opp vitenskapelige ballonger, alt fra små værballonger til enorme forskningsballonger som kretser rundt himmelens nordpol. Praktisk med en slik nabo når den største drømmen er å bli astronaut.– Jeg fant ut at jeg er bifil i løpet av sommerferien i år, sier hun og forteller at det nok henger sammen med at hun oppdaget skuespilleren Ruby Rose i tv-serien Orange is the New Black.– Jeg er veldig opptatt av Ruby Rose. Det er fordi hun er så åpen og så tøff. Det var da jeg så henne at jeg kjente jeg hadde følelser for jenter, og da spesielt Ruby Rose. Da falt det på plass på en måte.

Ære være internett

Det var i sesong tre av den populære tv-serien Orange is the New Black at Ruby Rose fanget oppmerksomheten til en hel verden – og ble et ikon og symbol for det som kalles «gender fluid». Skuespillerens «gender bending» fascinerte og inspirerte – og Ruby Rose fanget oppmerksomheten til en 15-åring langt oppe i nord.– Jeg kjente meg rett og slett igjen i måten Ruby Rose tenker på, sier Ida Mari og forteller at hun bruker mye tid på internett for å lete etter saker og ting som hun kan kjenne seg igjen i.– Det har vært veldig lite informasjon på skolen om seksualitet, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, så jeg har brukt tid på å finne ut av det selv. Ære være internett. Hun bruker også mye tid på Facebook, og i sommer la hun, som så mange andre, regnbuefarger over profilbildet sitt.– Jeg tror ikke det var så mange her hjemme som skjønte hva det betydde i begynnelsen. Men jeg er en sånn type som ikke bryr meg om hva folk tror og tenker om meg. Jeg er en åpen person og har lyst å vise alle hva jeg føler og hva jeg tenker.

Kult å være skeiv

Ida Mari plasserer seg i båsen bifil og forstår hvorfor mange føler seg trygge i båser som homo, lesbisk, streit og bi.– På en måte er det litt teit med slike båser, for alt er jo like normalt. Men det kan være greit for mange å ha forskjellige båser, en bås som sier noe om hva eller hvem du er. I tillegg til å tråle internett etter informasjon og spennende ting, så bruker Ida Mari mye tid i Natur og Ungdom.– Jeg er engasjert i Natur og Ungdom, hvor det er mange skeive medlemmer, og jeg er lokallagsleder i Andøy Natur og Ungdom. I tillegg til å bruke tid på skolearbeid, så går mye av tiden min med til aktiviteter i lokallaget. Hun beskriver ungdomsmiljøet på hjemplassen som godt, men at det, som i ungdomsmiljøer flest, er ulike gjenger og grupperinger.– Man blir dømt på utseende og klesstil, men når det gjelder seksuell orientering og slike ting, så har ikke det noe å si. Det er i hvert fall mitt inntrykk. Å være skeiv blir faktisk sett på som litt kult. Men om det gjelder for både jenter og gutter er hun litt usikker på.– Jeg vet bare om én gutt som er skeiv, men han har ikke kommet ut av skapet ennå. Jeg kjenner flere skeive jenter på Andenes, så ja, det er nok lettere for jenter enn for gutter. – Hva kommer det av tror du?– Jeg vet ikke. De er kanskje redde for å ikke passe inn i guttegjengen lenger. Kanskje de er redde for å bli utstøtt av gjengen.

Uproblematisk hjemme

Å komme ut som bifil har ikke gitt Ida Mari noen problemer, verken i nærmiljøet eller hjemme.– Mamma sa bare, «Ok.» Det er det samme for henne hva jeg er, så lenge jeg har det bra, sier hun. Og hun har det bra på Andenes, men et blivende sted er det ikke.– Hvis jeg ser fem år fram i tid, så bor jeg ikke på Andenes. Selv om det er fint å bo her, så er det litt for lite, for små forhold, så jeg vil ut. Akkurat hvor vet jeg ikke ennå, sier hun og forteller at ferden starter neste skoleår.– Jeg regner med at jeg drar til Sortland for å ta videregående skole. – Hva skal du bli når du blir «stor»?– Jeg drømmer om å bli astronaut, blant annet. Jeg er ekstremt interessert i vitenskap, sier hun og forteller at det var noe hun fikk inn med morsmelka.– Mamma er også interessert i vitenskap og jeg har vokst opp med dokumentarer om romfart og vitenskap.

Jenter og sånt

Hva slags jenter faller så en Ruby Rose-fan for?– Alle slags typer egentlig. Kanskje ikke de som er aller mest maskuline, men bortsett fra det, så har jeg ingen spesifikk type. Personligheten er viktigst, sier hun og forteller at hun gjerne vil ha barn, med tid og stunder vel å merke.– Jeg har mye jeg skal gjøre før den tid. Men den dagen jeg får barn, så vet jeg at de skal få bestemme selv hvem og hva de er og har lyst til å være. Bifile er ei gruppe som ofte er usynlige, både i den normative hverdagen, og i lhbt-miljøet. Det er en problemstilling Ida Mari ikke har satt seg inn i.– Jeg føler at jeg blir sett i hvert fall. Jeg er ikke av den usynlige typen heller, sier hun og blir stille en stund når Blikk sier at hun med sin åpenhet kan bli et forbilde for andre.– Jo da, det kan jeg sikkert være. Min åpenhet kan nok inspirere de som er yngre enn meg. Det har skjedd at folk her på Andenes har tatt kontakt for å snakke om det å være skeiv. Det er ikke ofte, men det skjer.

Gutter mer utsatt

Skolen kommer ofte til kort med hensyn til lhbt-opplysning, og det er et faktum at homoseksualitet som oftest snakkes om i forbindelse med hiv-informasjon. En rekke kommuner landet rundt har de siste årene innført handlingsplaner for lhbt-feltet, men det er mer et unntak enn en regel.– Det er et tema det burde snakkes mer om i skolen. Eleven må få mer info om hva det er og hva det innebærer. Det er viktig for at elevene skal kunne finne seg selv. Ifølge undersøkelser er «homo» et av de vanligste skjellsordene i norsk skole i dag.Ida Mari forteller at det ikke er tilfelle på hennes ungdomsskole.– Det er ikke noe jeg har hørt her på Andenes i hvert fall. Ungdomsskoletida er tøff for alle tror jeg, men gutter er nok mer utsatt for den type mobbing og skjellsord enn hva jenter er. Ida Mari holder seg oppdatert på lhbt-politikk og rettigheter, men har ingen konkrete fanesaker selv.– Jeg er jo for at homofile skal få gifte seg i kirken på lik linje med alle andre. I tillegg støtter jeg Skeiv Ungdoms kamp for kjønnsnøytrale toaletter. Det er for mange båser i samfunnet. Bli abonnent og les reportasjer og artikler i magasinutgaven av Blikk, enten i papirversjon eller digitalversjon.Mer info: Bli Blikk-abonnent

Powered by Labrador CMS