UDIs kortslutning
Statssekretær Pål Lønseth sier til Blikk 7. mars at norsk asylpraksis for homofile er i tråd med den britiske dommen og den nye svenske praksisen. Det er vi ikke enige i, skriver Arbeiderpartiets homonettverk i et leserinnlegg. Så sent som i januar 2011 fikk en iransk homofil asylsøker avslag under henvisning til at han må forventes å leve diskret, slik at han ikke kommer i myndighetenes søkelys. Sitatene Lønseth viser til handler om at homofile kan gis asyl, og det er vi selvfølgelig glad for. Det vi ønsker en endring på er at man nå pålegges å leve i skapet for å unngå forfølgelse. UNEs praksisnotat og AIDs retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse sier at en som man har mulighet til å skjule seg i skapet ved retur ikke skal gis vern, om det er rimelig å forvente at de lever i skapet. Det står ingenting om at dette ikke gjelder når årsaken til at de lever i skapet er frykt for forfølgelse. Det er i klar motstrid til svensk og britisk praksis. I departementets retningslinjer som Lønseth henviser til står det nå:«I saker hvor homofili er anført, vil det ha betydning for risikovurderingen hvordan den enkelte homofile søker kan forventes å innrette seg ved en eventuell retur til hjemlandet, tatt i betraktning de sosiokulturelle begrensingene i det aktuelle samfunnet. I mange samfunn er det generelle sosiale, kulturelle og lovnedfelte restriksjoner for utfoldelsen i det offentlige rom, både for heterofile og homofile, uten at disse restriksjoner kan karakteriseres som forfølgelse. Det må derfor foretas en vurdering av hvor sterkt restriksjonene begrenser den enkeltes livsutfoldelse og hvilken fare vedkommende utsetter seg for ved å bryte eventuelle restriksjoner det ikke med rimelighet kan forventes at han/hun tilpasser seg, jf. pkt. 3.1 om forfølgelsesbegrepet.» I følge retningslinjene skal det altså vurderes om det er rimelig at en person skal leve i skapet. UNE sier i sitt notat at:«Som et generelt utgangspunkt blir det lagt til grunn at homofile kan risikere sosial utstøtelse, trakassering og diskriminering, men at dette ikke er forfølgelse i konvensjonens forstand. Det forhold at klageren ikke kan leve ut sin legning, stå åpent frem eller etablere et familieliv, anses heller ikke som forfølgelse selv om det innebærer en begrensning i retten til et privat- og familieliv, jf. bla. EMK art.8. » UNE og departementet gjør en kortslutning, der de sier at å pålegges å leve i skjul ikke er forfølgelse. Det er ikke det riktige spørsmålet. Forfølgelse er det som eventuelt inntrer når man blir oppdaget. I Iran risikerer man dødsstraff, noe som klart er forfølgelse. Spørsmålet blir så om det er rimelig å forvente at noen skal leve i skjul hele livet. Svenske og britiske myndigheter har nå sagt klart at ingen skal pålegges å leve i skjul om grunnen til at de lever i skjul er frykt for forfølgelse. Hvis det er norsk praksis må UNEs praksisnotat og AIDs retningslinjer endres slik at de viser dette. Derfor imøteser vi en lenge lovet gjennomgang av departementets retningslinjer. Arbeiderpartiets homonettverk v/Halvor Frihagen
