Aldri tie, aldri glemme

Ti år etter 22. juli, setter AUF søkelyset på hvilke konsekvenser terroren har fått for de som ble rammet, og for samfunnet som helhet.

I boka «Aldri tie, aldri glemme» beskriver ulike stemmer tiden etter den mørke sommerdagen, den bunnløse sorgen hos de personlig berørte og den lange kampen for å gjenoppbygge AUF og Utøya. Samtidig forsøker boka å belyse de dype historiske røttene til ytre høyre, og det mangelfulle oppgjøret med ideologien bak terrorangrepet 22. juli.

– Vi i AUF ønsker sammen med arbeiderbevegelsen å gjøre vårt for at vi endelig skal bli kvitt den kollektive berøringsangsten. Vi håper boka derfor inviterer til en bred debatt om tankegodset og det politiske oppgjøret etter 22. juli, sier leder i AUF, Astrid Hoem.

Det politiske oppgjøret

En av bidragsyterne er Eskil Pedersen, som var leder i AUF fra 2012 til 2014.

Til minne

Minneord til Håvard Vederhus og Tore Eikeland, skrevet av Anette Trettebergstuen og Håkon Haugli.

«Om kvelden den 22. juli sendte vi ut en pressemelding som sa: «... alle skal vite at AUF aldri vil la seg tvinge eller true til taushet.» Natta og morgenen etter var ledelsen samlet. Vi kom fram til ambisjonen om at AUF skulle tilbake på Utøya,» skriver Pedersen i kapittelet Da vi gjenreiste AUF.

Sommeren 2011 var fylt med begravelser, minneseremonier, rosetog, sykehusbesøk og politietterforskning. En rettssak skulle komme.

«AUF måtte forholde seg aktivt til alt dette. Så kom en valgkamp som ble en helt annen enn de vi kjente fra før. Vi fikk én hovedsak: demokrati og mobilisering for valgdel­takelse. De politiske diskusjonene måtte vente – for oss, men ikke for de andre partiene. Vi kunne snakke pent om Arbei­ derpartiet, men vi orket ikke de partipolitiske kranglene. Vi trengte mer tid,» skriver Pedersen.

Han minner om at AUF, ti år etter 22. juli­angrepene, fortsatt eksisterer.

«Ikke bare det: Vi er en sterk organisasjon full av aktivitet. Slik har det vært i alle årene etter den mørke fredagen, men det kom ikke av seg selv. Det var ikke selvsagt. Det var virkelig ikke noen naturlov som tilsa at det var slik det skulle gå.»

I dag jobber Eskil Pedersen som informasjonssjef i Santander Consumer Bank og han er bystyrerepresentant i Oslofor Arbeiderpartiet.

Godhet og ondskap

Pårørende Arne Emil Okkenhaug, far til Emil (15), trekker i kapittelet Da ondskapen slo innover oss, så brått og brutalt, linjer mellom nazistenes ugjerninger under andre verdenskrig og terroristens manifest.

Hva om vi fikk tilbake det samfunnet vi hadde i krigsårene? Da var det rett å tenke at enkelte grupper var «overmennesker» og andre «undermennesker». Du kunne bli straffet for å forsøke å gi et utsultet menneske innenfor gjerdene på Falstad fangeleir i Levanger mat.

Vi skal ikke lengre enn til vårt naboland Russland for å se at det er blitt lovlig å diskriminere homofile. Deres grunnleggende menneskerett – ikke å bli diskriminert på grunn av sin legning – er blitt skjøvet til side av et overveldende flertall i Dumaen.

Tenk å ha et samfunn der det er de «slemme gutta» som bestemmer, de arrogante og menneskefiendtlige som kun handler med utgangspunkt i egen nytte og ikke med utgangspunkt i hva som er best for samfunnet.

Bidragsytere

Andre bidragsytere til boka er blant andre Ap-leder Jonas Gahr Støre, tidligere AUF-leder Mani Hussaini, Jørgen Frydnes, som i 2011 begynte i jobben som daglig leder i Utøya AS hvor han har vært ansvarlig for arbeidet med gjenreisingen av Utøya, og Tonje Brenna, generalsekretær i AUF fra 2010 til 2012.

AUF ønsker at boka skal være tilgjengelig for alle og har derfor lagt boka ut som pdf ti gratis nedlasting: Aldri tie, aldri glemme , omslag

En fysisk versjon av boka er tilgjengelig i AUFs nettbutikk.