30. april 1993 ble partnerskapsloven vedtatt. I august samme år var Kim Friele og Wenche Lowzow et av de første parene som inngikk partnerskap i Oslo rådhus.

Partnerskapsloven, lov om registrert partnerskap av 30. april 1993, ga to personer av samme kjønn rett til å registrere partnerskap. Loven innebar at partnerskap fikk samme rettsvirkninger som inngåelse av ekteskap, med unntak av adopsjonsrett (jf. § 4). Fra 1. jan. 2002 ble det åpnet for at den ene partneren i et registrert partnerskap kunne adoptere den andres barn, hvis ikke barnet er et adoptivbarn som opprinnelig kommer fra en fremmed stat som ikke tillater slik adopsjon. Ved oppløsning av partnerskap hadde det registrerte partnerskapet de samme rettsvirkningene som ved separasjon og skilsmisse.

Et par i Skien rakk å bli de første som inngikk partnerskap i Norge, mens Kim Friele og Wenche Lowzow var det første paret som inngikk partnerskap i full offentlighet 6. august 1993.

Partnerskapsgruppe
Homobevegelsen satte i 1988 ned en partnerskapsgruppe for å få vedtatt en lovregulering av homofilt samliv. Gruppas medlemmer var Anne Margrethe Lund, Karin Enderud, Mette Sørensen, Nils Riedl, Anne Holøien, Torstein Tranøy og Kjell Erik Øie.

Det borgerlige flertallet i Justiskomiteen hadde avvist å knytte en regulering av homofilt samliv opp til partnerskapsloven, dette medførte en intens lobbyvirksomhet for partnerskapsgruppa.

Men 21. mars 1991 ble Aps forslag om å oversende lovforslaget til regjeringen for videre behandling endelig vedtatt i Odelstinget – takket være tre utbrytere fra borgerlig side. Partnerskapsgruppa hadde jobbet og lobbet gjennom fem år da partnerskapsloven endelig kunne tre i kraft 1. august 1993.
– Jeg var den eneste heltidsansatte i DNF-48, og dette var en stor jobb, men jeg gikk inn med en forventning om at dette skulle gå fort, fortalte Mette Sørensen til Blikk i et intervju i 2013. Sørensen sluttet i LLH to år etter sammenslåingen med DNF-48.

– Vi møtte mye motstand i forhold til Kirken, og mange av høringsuttalelsene var skrekkelige. Men dette var den første positive rettighetsloven vi jobbet for. Før hadde det handlet mye om fravær av straff og store deler av arbeidet til homobevegelsen var forsvar. Dette var den første rettighetsloven man kunne benytte seg av, eller la være, sa Sørensen som motstanden den gang var stor, og at bare et lite mindretall skjønte hva dette dreide seg om.

– Dette handlet ikke bare om en lov, men om å endre holdninger – både i samfunnet og den enkelte på Stortinget. Folkeaksjonen mot partnerskapsloven som ble dannet i 1992, var så ekstrem at mange ville i hvert fall ikke assosieres med dem og støttet oss. Nå er det ingen på min jobb som leer på et øyelokk, når jeg forteller at jeg er gift med en dame, sa Sørensen som fortsatt feirer partnerskapsloven en gang i året sammen med partnerskapsgruppa.
– Arbeidet der er noe av det morsomste jeg har vært med på.

Den nye ekteskapsloven
Den nye ekteskapsloven som avløste partnerskapsloven, ble vedtatt på alle punkter i Odelstinget onsdag 11. juni 2008. Men Lagtingets behandling av assistert befruktning tirsdag 17. juni ble en thriller før loven endelig kunne feires med rosa champagne. SV, Ap, Venstre, et flertall av Sp og Høyres representanter stemte ja da Odelstinget behandlet regjeringens forslag om ny felles ekteskapslov. For partiene KrF og Frp ble dette en sorgens dag. Da det ble stemt over loven i sin helhet, ble resultatet 84 ja-stemmer og 41 nei-stemmer.

På tilhørerbenken satt Siri Hall Arnøy (SV) og jublet sammen med May Hansen som første gang fremmet et forslag om en felles ekteskapslov i november 2004, og for andre gang i april 2005. Etter debatten som varte i seks-sju timer i Odelstinget 11. juni 2008, kunne de to partivennene nå slippe jubelen løs.
«I dag er jeg stolt og glad. Debatten har vært fantastisk. Det er litt kult at denne saken engasjerer like mye som et revidert statsbudsjett. Erna Solberg og Bent Høie var gode da de i sine innlegg sammenlignet diskriminering av homofile med rasediskrimineringsloven. Og så må jeg få skryte av Kristin Halvorsen og Anette Trettebergstuens sterke innlegg. Gunn Karin Gjul var også veldig bra. I tillegg vil jeg gi honnør til Per-Kristian Foss og Magnhild Meltveit Kleppa for gode innlegg, sa Siri Hall Arnøy til Blikk den gangen.

Tirsdag 17. juni ble felles ekteskapslov behandlet i Lagtinget. Det er svært sjelden at saker som har fått flertall i Odelstinget, får lang debatt i Lagtinget. Enda sjeldnere er det at utfallet blir et annet enn i Odelstinget. Mange av Lagtingets medlemmer hadde gått åpent ut og sagt at de var mot endring av ekteskapsloven. Andre hadde sagt de var mot deler av den. Særlig stor spenning var det knyttet til om punktet om assistert befruktning ville få flertall.

40 av lagtingets medlemmer var på plass, og det var stor spenning i det voteringen startet. Under voteringen om også lesbiske skal få rett til assistert befruktning i Norge, ble det 17 nei-stemmer mot 23 ja-stemmer. Resten av loven ble vedtatt med 26 mot 14 stemmer.

Etter at ekteskapsloven ble vedtatt i Lagtinget, inviterte Ap på rosa champagne og frukt i Statsrådssalen. Om det ikke var så mye frukt som ble spist, ble hvert fall champagneflaskene sprettet i fleng. Den nye ekteskapsloven trådte i kraft 1. januar 2009.