Anders Rogg tar ansvar med ny kampsang

«Vi vet at vi er modige
for vi har vært så redde
Og bare ved å finnes
har vi vunnet allerede
Når alt er mørkt og ensomt
og alt håp i hjertet svinner
da lever vi på trass,
så ikke fjols og rasshøl vinner»

Sånn går et av versene i låta «Sangen om slekta» av Anders Rogg og Jørgen Strickert, som slippes 19. juni.

– Låta ble til etter skytingen utenfor London Pub i juni 2022. Jeg satte meg ned og drodlet sammen med min gode venn, forfatter og dramaturg Jørgen Strickert, sier musiker Anders Rogg (68) til Blikk.

– Terroren var jo helt forferdelig, men når vi snakket sammen ble vi også lei oss og oppgitt over at terroren skapte så mye lammelse og frykt. Det skal jeg ikke si noe på. Det er helt forståelig, sier Rogg og tenker seg om en smule.

For Rogg og Strickert savnet motet og raseriet.

– Vi var redd vi skulle falle inn i offerrollen. Det kunne virke som vi fratok oss et ansvar. Et ansvar om å stå imot og slå tilbake. Jeg vil ikke være med på det.

Krever engasjement

Rogg så også motstand, ikke bare lammelse, og vil ikke misforstås.

– Solidaritetstoget som gikk 25. juni for to år siden er et eksempel på motstand og det å slå tilbake mot hatet. Kjempeflott, og viktig. Jeg vil ikke virke eplekjekk når jeg sier disse tingene, og må veie mine ord. Jeg skal ikke fortelle folk hva de skal føle.

Det handler like mye om Rogg selv, forteller han.

– Jeg krever et engasjement av meg selv, men også fra slekta. Fra miljøet, sier Rogg.

Og det er hele kimen i låta «Sangen om slekta», hvor Rogg synger at det er miljøets egen familiesang: «Vi synger den/til vi blir nekta/så synger vi enda en gang.»

– Jeg tar et ansvar med denne låta. Det er en hyllest til slekta vår, som er vennefamilien vår. For mange av oss betyr vennefamilien, og unnskyld meg for at jeg sier det, men det er sant, mye mer enn vår kjødelige familie.

En global slekt

Med sine 68 år, har Rogg vært med en god stund. Han var tidlig et skeivt forbilde da han spilte rollen som Leon Latex i Tramteaterets mange NRK-serier på 80-tallet, og har vært synlig skeiv musiker siden.

– Det første homotoget jeg gikk i, var et 1. mai-tog på 80-tallet, sier Rogg, som har sett tilbakeslag og fremskritt i den skeive kampen siden den gang.

Da terroren rammet det skeive miljøet for to år siden, ble det et dystert veiskille. Eller var det det?

– Jeg klarer ikke å dramatisere det så mye. Det har vært så mange kamper hele veien. Se bare på masseskytingene i USA, og da spesielt terroren mot klubben Pulse i Florida i juni 2016. Men ja, i Norsk sammenheng var terroren for to år siden et veiskille. Vi må huske på at vi er en del av en global skeiv bevegelse, og at terror mot skeive, uansett hvor i verden det skjer, er terror mot oss alle. Men jeg nekter å la meg skremme, sier Rogg.

– Hvilke råd har du til de som er redde?

– Ta ansvar for eget liv. Vi lever i en verden hvor det skjer grusomme ting hver eneste dag. Derfor er det viktig å ta ansvar for eget liv, kjærlighet og egen kropp. Vi har alle en plikt til å heve hodet og knytte nevene igjen, sier Rogg.

Pridesesongen er i gang, og nettrollene setter sitt preg på kommentarfeltene rundt omkring. Politiet melder om økt trakassering, og hver eneste dag brennes det regnbueflagg.

– Derfor er det ekstra viktig å fokusere på hva den skeive bevegelsen faktisk får til. Med så mange år bak meg, ser jeg selvsagt at det er en pendel som svinger. Det blir hele tiden argumentert for at vi skeive har det så bra nå. Og det har vi jo, men vi er ikke i mål.

– Men blir vi helt lammet, har trollene vunnet. Tørk tårene og knytt nevene, og kom deg ut av kommentarfeltene, erklærer Anders Rogg.

«Sangen om slekta»

(Anders Rogg/Jørgen Strickert)

Dette er sangen om slekta
vår egen familiesang
Vi synger den
til vi blir nekta
så synger vi enda en gang

Den handler om
frihet og seier
om å sørge
og lengte og slåss
Vår sang er
komplekse greier
Sånn sett er den
litt som oss

De sier blod
er tjukkere enn vann
Han skapte dem
som kvinne og mann
Vi fødes når vi må
og der vi kan

Vi vet at vi er modige
for vi har vært så redde
Og bare ved å finnes
har vi vunnet allerede
Når alt er mørkt og ensomt
og alt håp i hjertet svinner
da lever vi på trass, så ikke fjols og rasshøl vinner

Vi synger den
når vi er sammen
I glede, på fest og på bar
Vi hvisker den ensomt
når skammen
er alt vi tror vi har

Men hver gang
vi synger sangen
så vet vi, et annet sted
I Uganda og nabooppgangen
er det noen
som synger med

De dømmer og
fordømmer oss så lett
men noe vakkert
må jo Gud ha sett
Hen skaper oss jo
uan-føkking-sett

Vi vet at vi er modige…

I juni, når verden er vakker,
da synger vi dag og natt
vi klemmer og
kysser og takker
for alt vi så sjelden har hatt

I juni er vi på vårt beste
det er som om alt sier ja
Hver eneste én er en neste
hvorfor er vi så farlige da?

De truer oss
og skyter når de må
men aldri i livet
skal de få
gjøre våre farger om til grå!

Vi vet at vi er modige…