PST-møte uten FRI

PST inviterte Oslo Pride til et møte torsdag 19. januar. Bakgrunnen var kritikken fra skeive miljøer etter at det kom fram at PST fikk terrorvarsel seks dager før Zaniar Matapur gikk til angrep på Per på Hjørnet og London Pub.

Til tross for at Oslo Pride er Nordens største og mest innflytelsesrike markering av skeiv kjærlighet og mangfold, ble ikke informasjonen gitt videre til Oslo-politiet. Det har fått Oslo Pride og andre skeive organisasjoner til å stille spørsmål om PST er tilstrekkelig oppmerksomme på skeive som mål for ekstreme religiøse miljøers fiendtlighet.

19 spørsmål

Oslo Pride er fornøyd med at PST inviterte til møtet.

– Vi er glade for at PST tok initiativet til møtet, sier leder for Oslo Pride, Dan Bjørke, til Blikk.

Ifølge Bjørke var møtet starten på en viktig dialog som PST og politiet må ha med skeive miljøer.

– Men vi påpekte at Oslo Pride bare er én organisasjon i det skeive miljøet, og at det er viktig at dialogen inkluderer et bredt utvalg av skeive organisasjoner for å gjenreise tilliten. Det opplevde vi at PST svarte positivt på, sier Bjørke.

– Dere hadde med dere en liste på 19 spørsmål. Fikk dere svar på dem?

– Nei, vi overleverte lista og opplevde at PST tok situasjonen på alvor. De lovte å svare på spørsmålene senere.

Visste ikke om møtet

Leder for FRI, Inge Alexander Gjestvang, var ikke informert om møtet og er kritisk til at PST bare henvendte seg til Oslo Pride.

– Det er utrolig viktig at PST og politiet har kjennskap til alle skeive aktører og organisasjoner, og da burde PST sørge for at informasjonen går ut til hele miljøet, understreker Gjestvang.

– Jeg vet at Oslo Pride allerede har adressert behovet for at PST og politiet er i dialog med hele bredden i det skeive miljøet for å sikre at informasjon når ut til alle.

Trygghet for alle

Gjestvang oppfordrer PST til å følge eksempelet til Politidirektoratet som etter terroren 25. juni, inviterer alle skeive organisasjoner til jevnlige dialogmøter.

– Politiet må være i dialog med alle aktørene for å sikre at alle har tilgang til samme informasjon. Vi må vite at det er en tett dialog mellom arrangører og politiet for å sikre sikkerheten for oss alle, sier Gjestvang som minner om at Pride 2023 nærmer seg med stormskritt.

– Men vi trenger også å føle oss trygge i gatene, på utesteder og som publikum på alle andre skeive arrangementer.

PST-sjefen Beate Gangås sier til nrk.no at hun har forståelse for at det skeive miljøet reagerer på at PST ikke informerte politiet om terrorvarselet før angrepet. «Jeg er opptatt av at vi får alle fakta på bordet. Vi skal se på om det er noe vi kan gjøre med arbeidsprosessene våre, samhandlingen med andre og kommunikasjone».

Her er spørsmålene Oslo Pride overleverte til PST:

1. I hvilken grad anser dere at PSTs definerte trusselbilde og -nivå var riktig forut for og på tidspunktet for angrepet?

2. Hadde PST tilstrekkelig bevissthet rundt skeive som målgruppe for ekstrem islamisme? Eller hadde de bevissthet, men tok ikke dette alvorlig?

3. Rett før angrepet 25. juni bekreftet PST et moderat trusselnivå mot skeive og senket sannsynligheten for islamistisk terror på norsk jord. På hvilken måte og i hvilken gradinnvirket dette på Oslopolitiets, myndigheter, skeive organisasjoner og andres beredskapsevne forut for og i prideperioden i juni kontra om nivået lå høyere og/eller sannsynligheten ikke ble senket?

4. Hvilke forebyggende sikkerhet- og beskyttelsestiltak har myndigheter, PST og politiet til rådighet, og hvilke er dere pliktet til å sørge for at blir iverksatt, når noen blir definert som trussel- og terrormål i Norge på moderat nivå kontra på nivået det synes som om trusselnivået burde ha ligget? Når ble skeive definert som terror- eller trusselmål i Norge Anser dere at tilstrekkelige og relevante tiltak har blitt gjennomført?

5. Hvilke forebyggende sikkerhet- og beskyttelsestiltak har myndigheter, PST og politiet til rådighet og hvilke er dere pliktet til å sørge for at blir iverksatt når dere mottar et udefinert tips/trussel lik den dere mottok mot Skandinavia før Oslo Pride i juni? Anser dere at disse ble tilstrekkelig gjennomført?

6. Spesifikt, med trusselnivået som var mot skeive i tiden forut for, under og i etterkant av angrepet, hvilket oppfølgingsansvar som informasjonsplikt har myndigheter, PST og politiet overfor definerte terrormål og -utsatte? Tilsvarende, hvilket ansvar og informasjonsplikt utløser ulike trusselnivå overfor regjering, samt overfor lokale myndigheter som kommuner og politidistrikt som trusselutsatte personer og arrangement sogner til? Ble dette fulgt opp på tilstrekkelig nivå forut for Pride i juni, under og i etterkant av angrepet? Hvordan hadde dette bildet endret seg om trusselnivået spesifikt forut for 25. juni hadde vært satt høyere?

7. Vi er klar over at det er en del opplysninger myndigheter, PST og politiet av ulike grunner ikke kan gå ut med etter en slik hendelse. Men det er også mange opplysninger dere kunne ha gått ut med, til tross for at virksomheten eller deler av den er hemmelig, dere er under granskning og/eller saken er under etterforskning. Hvilke opplysninger er dette? Hvorfor kommer disse opplysningene først nå? Og hvorfor er det VG som kommer med mange av disse opplysningene, og ikke myndighetene, PST eller politiet selv?

8. Det er mye kritikk mot ansvarlige aktører som PST og politiet for ikke tilstrekkelig ta opp i seg læringspunkter fra granskninger, blant annet fra tidligere terrorangrep i Norge. Har man gransket årsakene til dette? Hva var i så fall utfallet og hvordan legger man nå opp til å sikre at læringspunktene etter 25. juni tas opp i relevante tjenester?

9. På hvilke områder relatert til terrorforebygging og -bekjempelse har relevante myndigheter, PST og politiet lykkes i å fornye seg de siste ti årene? På hvilke områder anser dere å ha utfordringer? Kan eventuelle mangler på noen måte settes i sammenheng med manglende styringssignaler, utvikling og læring? På hvilken måte?

10. PST uttaler i media at dere ser på muligheter til å benytte andre metoder utover flere tvangsmidler. Hva er disse og har dere allerede iverksatt nye tiltak? Hvilke forventninger har dere til effekten av disse? Vi er klar over at dere har begrenset mulighet til å offentliggjøre dette, samtidig er vi som trusselutsatte, i den uklare situasjonen vi er i, avhengig av at PST er i stand til å kartlegge risikofaktorer ved egen virksomhet, og gjør tiltak med en viss åpenhet om fremdrift.

11. Politiet har siden flere år tilbake etablert forebygging som kjernen og hoveddriver i alt politiarbeid. I forebyggingsporet ligger det mange muligheter, også for PST. I hvilken grad vurderte PST tiltak i forebyggingssporet i forkant av 25. juni-angrepet? Kunne det for eksempel vært gjort noe/mer i forebyggingssporet da PST kom på sporet av miljøet som stod bak angrepet, og tvangsmidler ble vurdert som rettslig utilgjengelig? Hva kunne dette ha vært?

12. I fjor vår fikk PST tilført ekstra midler i tilknytning til ekstra oppgaver som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Det er åpenbart ikke uten risiko man flytter på analytikere som følge av økt behov for kontraetterretning. I hvilken grad klarte PST å benytte seg av disse midlene og andre tiltak for å opprettholde en tilstrekkelig innsats i terrorforebygging og -bekjempelse blant annet overfor skeive trusselutsatte.

13. Vi registrerte mange stillingsutlysninger til PST rett etter angrepet 25. juni? Kan dette settes i sammenheng med håndteringen forut for, under og i etterkant av angrepet? På hvilken måte?

14. Anser dere at Politidirektoratet, Justisdepartementet, Stortinget og egen ledelse i rimelig grad har utført sitt ansvar og plikter, tatt tak i problemstillinger dere har løftet til dem, eller på annen måte har blitt synlig for dem, i relasjon til trusselvurdering og håndtering av trusselbilde mot skeive? Anser dere at det er noe disse burde ha gjort noe annerledes?

15. I lys av det fortsatt gjeldende vedtaket til Politiets Fellesforbund fra 2016, om at fagforbundet ikke kan anbefale politiansatte å varsle, hvor sannsynlig er det at manglende oppfyllelse av varslingsplikt eller manglende reelle varslingsmuligheter kan ha innvirket på myndighetene, PST og politiet sine terrorforebyggende og -bekjempende evner tilknyttet angrepet? Er dette mulig å fastslå?

16. Hvilke tiltak ble iverksatt etter angrepet for å sikre at PST og politiet fremadrettet til enhver tid har tilstrekkelig bred og oppdatert kunnskap og innsikt i relevante omstendigheter rundt skeive i Norge, inkludert kunnskap i all alvorlig fiendtlighet mot skeive, ikke bare knyttet til f.eks høyreekstreme? Hvilke tiltak planlegges?

17. Anser PST å ha tilstrekkelig kunnskap om det skeive organisasjonslivet til både å benytte seg av kompetanse og følge opp alle de ulike målgruppene som utgjør skeive i Norge så lenge det er et trusselbilde mot skeive.

18. Hva slags oppfølging av skeive organisasjoner og skeive arrangementer anser myndigheter, PST og politiet som nødvendig og relevant fremadrettet?

19. Hva kan skeive og skeive organisasjoner selv gjøre for å bidra til økt sikkerhet og beredskap omkring våre liv og møteplasser?