– Ny og dramatisk informasjon

Mandag 27. juni i fjor inviterte de skeive organisasjonene og Oslo Pride til en felles solidaritetsmarkering på Rådhusplassen. Søndag kveld 26. juni oppfordret byrådsleder Raymond Johansen folk til å støtte opp om markeringen, og politimester Beate Gangås var innstilt på å trygge arrangementet. Men i et møte i Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) mandag ettermiddag formidlet PST-sjefen en rekke dramatiske beskjeder.

På møtet sa PST-sjef Roger Berg at personer var villige til å «ofre seg», ifølge rapporten fra utvalget som har evaluert politiet og PST etter terrorangrepet. Det ble også sagt at flere personer som kunne ha vært involvert i angrepet, var på frifot og at det fantes informasjon om våpenanskaffelser.

Informasjonen fra PST førte til at arrangementet ble avlyst, noe myndighetene har fått sterk kritikk for. Ifølge FRI-leder Inge Alexander Gjestvang ble det skeive miljøet da frarøvet muligheten til å ytre seg.

Nå har NRK avslørt flere detaljer om hva PST fryktet at kunne skje under markeringen.

* En av personene PST fryktet kunne angripe under markeringen, for eksempel ved å bruke en bombevest, var en terrordømt kvinne med somalisk bakgrunn.

* Kvinnen hadde sonet ferdig en dom for deltagelse i IS, og var bosatt i Oslo-området.

* PST visste at kvinnen hadde vært i kontakt med den sentrale islamisten Arfan Bhatti i tiden før angrepet.

* De mente også at hun tidligere hadde snakket om selvmordsangrep som mulig metode.

Kvinnen var på dette tidspunktet akkurat utvist fra Norge, men ventet på å bli sendt ut. 1. juni, noen uker før terroren, hadde Justisdepartementet utvist henne. Dermed «hadde hun ikke noe å miste», sier flere kilder til NRK.

PST fryktet også at flere andre personer som kunne ha vært involvert i angrepet lørdag 25. juni, fortsatt var på frifot. To av dem ble senere siktet for medvirkning til terrorangrepet. De nekter straffskyld.

Brudd på menneskerettighetene

Evalueringsutvalget etter 25. juni mener anbefalingen var et brudd på menneskerettighetene; retten til å utøve ytringsfrihet i en fredelig forsamling. Utvalget mener beslutningen til politidirektøren var basert på en misforståelse om at Oslo politidistrikt ikke kjente til trusselbildet.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde kontrollhøring om evalueringsrapporten i Stortinget fredag 29. september og den fortsetter i dag mandag 2. oktober. Høringen er en del av arbeidet med å behandle redegjørelsen fra justis- og beredskapsministeren om oppfølging av 25. juni-rapporten. Her har Oslo Pride og Støttegruppa 25. juni kommet med innspill og krav til oppfølging.

– I 25. juni-utvalgets rapport fremholdes det at avlysningen av solidaritetsmarkeringen var et brudd på menneskerettighetene. Det som ligger til grunn for dette, er at samme dag som solidaritetsmarkeringen skulle finne sted, klokken 13, kommer PST med en etterretningsoppsummering hvor det står at det ikke var avdekket informasjon som indikerer påfølgende planlagte angrep, sier Oslo Pride-leder Dan Bjørke i en kommentar til Blikk.

– Det viser seg nå at dette kanskje ikke stemmer nå som PST-sjef Roger Berg kommer med ny og ganske dramatisk informasjon. Dette reiser mange nye viktige og kritiske spørsmål som vitnesbyrdene i høringen så langt ikke har gitt fullstendige svar på. Vi følger høringen videre og håper å få klarhet i dette, sier Bjørke.

Bjørke mener de må få en avklaring om hvor terskelen ligger for hvor alvorlig en trusselsituasjon må være før politiet kan avlyse et politisk arrangement.

– Det er et felles ansvar at alle i Norge har det bra. Det vi lærte fra 22. juli var at terrorutsatte i for stor grad blir overlatt til seg selv. Det er et felles ansvar at alle i Norge kan leve trygge, frie liv, sier Bjørke.

– Vi mener at sikkerhetsmyndighetene må ha dialog også med trusselutsatte, ikke bare trusselutøvere. Det vil bidra til å styrke tilliten til sikkerhetsmyndighetene, øke borgernes forståelsen for arbeidet i sikkerhetstjenestene, og samtidig øker det sikkerhetsmyndighetenes forståelse for situasjonen utsatte grupper står i. PST må opprette en outreach-avdeling, sier Bjørke som krever tiltak i etterkant av rapporten og høringen på Stortinget.

– De må følge opp funnene i rapporten og være effektive. Arbeidet må gjøres i dialog med de utsatte gruppene for å minimere risikoen for blindsoner.