E-tjenestens vitne i Matapour-saken: – Agent oppfordret ikke til vold eller terror

– I dag har vi fått svar på flere av de ubesvarte spørsmålene om de innledende fasene av chat-kommunikasjonen mellom den hemmelige agenten og kvinnen som tok kontakt med ham, sier statsadvokat Sturla Henriksbø til NTB.

Vedkommende som forklarte seg bak lukkede dører torsdag, er den operative lederen for operasjonen som avdekket planen om et angivelig terrorangrep som var nær forestående.

Avviste provokasjon

– Vitnet fra Etterretningstjenesten bekreftet at det ikke har vært noen utsagn fra agenten, heller ikke på dette stadiet, som oppfordret til terror eller vold, sier Henriksbø kort tid etter at retten hadde avsluttet for dagen torsdag.

Vitnet fra Etterretningstjenesten bekreftet i retten at det heller ikke dette materialet er ytringer fra agenten som oppfordret til vold eller terror, sier han kort tid etter at retten hadde avsluttet for dagen torsdag.

Zaniar Matapour (44) er tiltalt for grov terrorhandling og risikerer 30 års fengsel etter masseskytingen i Oslo sentrum. Sentralt i bevisene for at han hadde terrorhensikt, er uttalelser fra to personer som Etterretningstjenestens hemmelige agent chattet med før og etter skytingen.

Hele rettsdagen torsdag gikk med til aktoratets utspørring av det anonyme vitnet. Forsvarers utspørring er derfor skjøvet til fredag. Sentralt i problemstillingene advokat Marius Dietrichson vil reise overfor vitnet, er hvorvidt den hemmelige agenten på noen måte tilskyndet eller framprovoserte et terrorangrep som ellers ikke ville ha funnet sted.

Skulle infiltrere IS

Oppdraget til den hemmelige agenten som jobbet for norsk etterretningstjeneste, var i utgangspunktet å infiltrere et ytterliggående fremmedkrigermiljø i Syria. Oppdraget hans endret seg raskt da en kvinne som knyttes til IS og den islamistiske miljøet rundt Profetens Ummah her hjemme, tok kontakt med ham. Hun fortalte ifølge Henriksbø om langt framskredne planer om et nær forestående terrorangrep.

I ettertid synes det klart at aksjonen hun fortalte om – i den tro at agenten var representant for ekstremistgruppa IS – var masseskytingen i Oslo natt til 25. mai 2022.

Etter hvert som dialogen utviklet seg, begynte agenten å avfotografere meldingsutvekslingen på telefonen. Men de første fasene av dialogen er ikke fotografert og meldingene har ikke vært mulig å gjenopprette. Derfor har det vært stilt spørsmål ved hva som ble sagt og formidlet på dette stadiet.

Det er ikke noe i dialogen som gir støtte for at det har forekommet ulovlig provokasjon, ifølge Henriksbø. Snarere tvert imot: – Det svekker i betydelig grad denne hypotesen om at Etterretningstjenesten skal ha fremprovosert angrepet, sier han.

Aktor: Unikt vitneprov

I forkant av vitneprovet fredag har retten også brukt hele to dager på å få opplest det som er igjen av chatteloggene fra dialogen mellom agenten, kvinnen og en mann som skal være Arfan Bhatti.

Sistnevnte nekter straffskyld etter siktelsen for medvirkning til en terrorhandling.

Vitneprovet til personen som var operativ leder for operasjonen er underlagt betydelig hemmelighold. Han forklarte seg over videolink fra hemmelig sted og med forkledning. Forklaringen gikk for lukkede dører. Ingen andre enn sakens sentrale aktører fikk være til stede, med pålegg om at mobiltelefoner, smartklokker og annet utstyr som kan brukes til å gjøre opptak, ikke kunne tas med i salen.

Alle som var til stede er pålagt taushetsplikt for informasjon og opplysninger om vitnets utseende og stemme, ifølge en kjennelse fra retten.

Det er etter alt å dømme første gang en representant for Etterretningstjenesten avlegger vitneprov i en norsk domstol.

– Det har på flere måter vært en historisk dag. Det at vi har fått så mye informasjon om hvordan en etterretningsoperasjon ser ut fra innsiden, er unikt, sier Henriksbø.

(©NTB)