Lå på knust glass. Nå kan hun gå videre.

– Det er to viktige ting ved denne hendelsen, og det er at terroren ikke har gjort meg til en rasist eller muslimhater. Det er helt uforandret, sier Elin Stillingen, som var redd for at terroristens bakgrunn skulle føre til at hun begynte å hate andre mennesker.

– Det er så innebygd i mitt DNA at jeg ikke skal dømme andre mennesker, og det har holdt seg. Jeg er glad jeg ikke ble en rasistisk idiot som følge av terroren.

Blikk møter Stillingen på Stockfleths i Oslo tinghus etter at hun har vitnet i rettssaken mot Zaniar Matapour.

– Jeg holder Matapour og de som står bak han ansvarlig. Ingen andre. Jeg har kolleger som er troende muslimer. Det er ikke de som er ansvarlig for denne terroren. Det er han, sier Stillingen til Blikk.

Dette er ting hun gjerne skulle sagt direkte til Matapour. Men hun valgte å snakke konkret om saken.

– Jeg har blitt en bedre antirasist. Jeg har blitt enda mere åpen for andre mennesker enn jeg var før.

– Hvordan var det å stå så nær mannen som utførte terror mot det skeive miljøet?

– Det gjorde meg egentlig ingenting. Han ser ut som en trist og latterlig mann. Nå kan jeg sitte her og drikke kaffe etter endt vitnemål, men det kan ikke han. Og sånn må det være.

Ba til gud

I sitt vitnemål tok Stillingen aktoratet, dommerne, forsvarerne, tilhørerne, og ikke minst Matapour med tilbake til den skjebnesvangre natta, hvor to mennesker mistet livet og mange ble skadd – og andre traumatisert for livet.

For Stillingen var det tøft, men viktig å fortelle om sine opplevelser den natta. Hun trodde hun skulle dø hun lå på gulvet på Per på hjørnet.

«Da jeg lå der, trodde jeg han ville komme inn døra og skyte oss alle sammen. Jeg tenkte at nå var min siste time kommet», sa Stillingen i retten.

Hun er personlig kristen, og begynte be til Gud.

«Jeg sa til Jesus at jeg gjerne skulle vært her litt lenger. «Men du kan komme og hente meg nå. Jeg føler meg klar for det», sa jeg. Jeg var virkelig helt overbevist om at jeg skulle dø og opplevde lettelse over at jeg var klar for på møte min herre», vitnet Stillingen

Terroren fikk uante konsekvenser for Stillingen, som har vært trans- og skeiv aktivist i en årrekke.

– Tiden etter 25. juni har vært tre skritt fram og to tilbake. Men jeg har hatt et flott og viktig nettverk i Skeivt kristent nettverk. De har vært uvurderlige for meg.

Vonde minner

Tidligere denne uka viste retten overvåkingsbilder fra terroren og hvordan den utspilte seg, med bilder av Matapour som ankommer utestedene på C. J. Hambros plass, til skuddene faller. Overvåkingsbildene viser også Elin Stillingen på Per på hjørnet.

Til tross for at hun kan gjenfortelle hva som skjedde, og hvordan det opplevdes, er det også huller i hukommelsen.

Hun husket blant annet ikke hva hun hadde på seg den natta. Det minnet fikk hun tilbake gjennom overvåkingsbilder. Hun har på seg en hvit kjole. En kjole hun har brukt tidligere i paraden under Oslo Pride.

– Den har hengt i skapet hjemme, uten at jeg har hatt noe minne om at det var den jeg hadde på meg. Da jeg så kjolen på overvåkingsfilmen, kom alt tilbake. Den henger der fortsatt, og jeg kommer ikke til å kaste den. Tvert imot. Jeg skal ha den på meg i paraden i år.

Veien videre

Kaffen er snart drukket opp. Vitnemålet er et tilbakelagt kapittel. Venninnen og kollegaen Irene, som har vært med som støtte i Oslo tinghus, og Stillingen skal koste på seg en bedre lunsj i Oslo sentrum i dag.

– Jeg tror jeg skal tilbringe resten av dagen i Oslo. Kanskje jeg drar på gudstjenesten til Åpen kirkegruppe. Vi får se. Jeg tar dagen som den kommer, sier hun og forteller at dagen i retten er et avsluttet kapittel.

– Nå er jeg ferdig. Ferdig med rettssaken. Jeg skal ikke følge den, eller lese om den i media. Blir det en ankesak, stiller jeg opp som vitne igjen. Men akkurat nå er jeg ferdig, sier Elin Stillingen.