Overlevende etter 25. juni får bedre helsehjelp

Forskningen på overlevende etter 22. juli viste at en tredjedel fortsatt hadde udekkede hjelpebehov mange år etter terroren. For å håndtere dette, ble det opprettet en los-ordning spesielt for dem fra 2019.

– Vi vet at mange av de berørte etter 25. juni har slitt med å få skikkelig helsehjelp. Og vi er bekymret for at overlevende etter 25. juni også går med langvarige plager som de ikke får riktig hjelp for å håndtere, sier Espen Evjenth, leder i Støttegruppa 25. juni i en pressemelding.

Los-funksjonen ligger hos De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).

En los er en kontaktperson på RVTS som berørte kan kontakte for å få hjelp til å finne frem til riktige hjelpetilbud.

Forskning på 25. juni-terroren

I mai satte regjeringen av penger til forskning på de berørte etter 25. juni, i revidert statsbudsjett for 2024.

Forskningen skjer i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), som også sto for forskningen på berørte etter 22. juli. Støttegruppa 25. juni er samarbeidspartner i prosjektet, som vil starte opp i høst. Denne bevilgningen ligger under Justisdepartementet.

– Vi har nettopp fått vite at vi nå også får på plass los-ordning for berørte av 25. juni, i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 som legges frem på mandag, sier Evjenth til Blikk.

Dette kommer som en instruks i tildelingsbrevet fra Helsedepartementet til Helsedirektoratet for 2025. Det vil si at pengene ikke er satt opp som egen post på statsbudsjettet, men at det er bakt inn i budsjettet til Helsedirektoratet.

Hva er los?

Los-funksjonen er del av forskningsprosjektet hos NKVTS, men man trenger ikke å delta i forskningsprosjektet for å benytte seg av los-tilbudet.

Berørte kan ta direkte kontakt med losene. De får da tilbud om en samtale for å finne ut hva slags hjelp de trenger, og hvilke hjelpeinstanser som kan være aktuelle.

De kan også komme inn i los-ordningen via forskningsprosjektet. NKVTS vil gjennomføre intervjuer med direkte berørte etter 25. juni som del av forskningen.

Hvis det kommer frem udekkede hjelpebehov i samtalen, kan de få med seg en utskrift av intervjuet og bli satt i kontakt med en los som kan hjelpe dem videre.

Losene på NKVTS er eksperter på psykiske utfordringer, traumer og PTSD, og har god oversikt over hvilke tilbud som finnes på dette feltet. De har derfor en spisskompetanse på hva slags hjelp som kan trenges, som mange fastleger gjerne ikke har.

Blir sett og anerkjent

Støttegruppa har etterlyst los-ordning for berørte av 25. juni siden det ble klart at forskningsprosjektet fikk grønt lys.

Leder Espen Evjenth er glad og takknemlig for at dette nå kommer på plass.

– Dette gir meg en trygghet i at folk blir ivaretatt, når jeg vet at vi har medlemmer som skal åpne opp og snakke om traumene sine i et forskningsprosjekt, sier Evjenth.

Han opplever at de berørte nå blir sett og anerkjent på at det finnes uløste problemer blant berørte.

– Det er godt at regjeringen tar problemene folk står i på alvor, sier han til Blikk.

Han håper at de berørte vil være med i forskningsprosjektet sånn at man får håndfast kunnskap om hvordan det går med dem, og hvordan det påvirker folk å oppleve terror.

– Det er viktig for at samfunnet skal kunne rigge seg for å håndtere slike kriser på en god måte i fremtiden, sier Evjenth.

– Vi håper også at de som trenger det, bruker los-ordningen, og at de som fortsatt trenger hjelp nå fanges opp og får den oppfølgingen de har behov for.

I en kronikk i Dagens medisin i mars i år, skrev NKVTS mer inngående forklaringer om langvarige traumer og plager, forskningsresultater etter 22. juli, og behovet for å sette inn de samme ressursene for berørte etter 25. juni:

«Rammedes kroppslige og psykiske reaksjoner etter eksponering for livsfare kan utvikle seg til alvorlige og langvarige helseplager.»