Krever skeiv involvering etter terroren

Sveinung Stensland viser til at skeive organisasjoner kun har blitt bedt om å vurdere deler av hendelsene etter selve terrorangrepet.

Høyres stortingsrepresentant og juspolitiske talsmann synes det er underlig at skeive organisasjoner kun er spurt om kommunikasjon fra politiet i etterkant av skuddene, konsekvenser av avlysninger og om det var riktig å avlyse.

– Det ville vært helt naturlig å be en gruppe som både nasjonalt og internasjonalt er utsatt for ekstremisters hat, komme med sine betraktninger om vurderinger og samhandlingen også i forkant av angrepet, sier Stensland.

EOS visste mer

I begynnelsen av mars krevde 17 skeive organisasjoner i et opprop til regjeringen at det blir satt i gang en uavhengig granskning av håndteringen av terrorangrepet 25.juni. Kravet hadde bakgrunn i at de mente at den pågående evalueringen favner for snevert, mangler legitimitet, uavhengighet og forankring i relevante kompetansemiljøer, og at evalueringen baserer seg på uklare premisser.

Politidirektoratet satte kort tid etter 25. juni ned et utvalg som nå evaluerer terrorhendelsen – men utvalget har ifølge VG, ikke mandat til å kontrollere E-tjenesten som varslet PST om terroren.

Ny informasjon viser også at EOS-tjenestene (Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets Sikkerhetsavdeling), har sittet på betydelig mer konkret informasjon i forkant av angrepet enn det som har vært kjent tidligere.

De skeive organisasjonene mener saken framstår som en alvorlig systemsvikt i norsk kontraterrorarbeid overfor skeive. De krever i oppropet en helt annen evalueringsprosess enn den som nå gjennomføres, og har fått støtte fra både Høyre, Frp og Venstre i dette kravet.

Vil til bunns i saken

– Jeg har vært opptatt av at vi skal komme til bunns i hva som faktisk skjedde før, under og etter, og har også tidligere tatt opp sider ved det pågående evalueringsarbeidet med justisministeren, sier Stensland, som er bekymret for at evalueringen ikke får legitimitet i terrorutsatte miljøer.

– Det er alvorlig», sier Høyres justispolitiske talsmann og viser til politiets egen undersøkelse der 30 prosent av skeive respondenter har svart at de har liten, eller svært liten tillit til politiet.

– Jeg mener det er klokt å få belyst organisasjonenes momenter på en grundig måte for å sikre legitimitet, og også være sikker på at vi lærer og på den måten kan forhindre lignende angrep i fremtiden, sier Stensland.

Overrasket og skuffet

Stensland er både overrasket og skuffet over svarene han har fått fra justisministeren. Emilie Mehl har videresendt de skeive organisasjonenes krav til utvalget som evaluerer PSTs og politiets håndtering av terroren, men svarer ikke på når de kan forvente svar.

På spørsmål om mer involvering av skeiv kompetanse, svarer justisministerens at hun er fornøyd med sammensetningen og involveringen.

«Det er min oppfatning at utvalget som nå evaluerer politiets og PSTs håndtering av masseskytingen i Oslo natt til 25. juni i fjor, er bredt sammensatt og ivaretar sentrale hensyn. Jeg mener at sammensetningen sammen med dialog med berørte organisasjoner og publikum, danner et godt utgangspunkt for å redegjøre for problemstillingene som ligger innenfor mandatets avgrensing», heter det i svaret fra Mehl til Stensland.

Tar oss ikke på alvor

– Det er ille at justisministeren, når hun får opplyst om manglende involvering og deltagelse, bare henviser til arbeidet og sier seg fornøyd. Jeg kan ikke forstå annet enn at hennes svar forsterker de skeive miljøenes oppfatning av at de ikke blir tatt på alvor, sier Stensland.

Oslo Pride-leder Dan Bjørke, er i likhet med Stensland kritisk til Mehls håndtering.

– Det er ikke holdbart at justisministeren bagatelliserer ekskluderingen av skeive i dette arbeidet. Det vitner om at hun ikke tar oss på alvor, sier Dan Bjørke til Blikk.

– Vi forventer at justisministeren svarer på kravet vårt omgående, og tilrettelegger for at skeives tillit til politimyndighetene styrkes.