25. juni

Aktor prosederer i Matapour-saken: Ligger i kjernen av terrorlovgivningen

Oslo-skytingen 25. juni skapte alvorlig frykt – ikke bare hos dem som ble direkte rammet, men også i andre deler av folket, mener aktor i terrorsaken.

Terrorsaken i Oslo ligger i kjernen av terrorlovgivningen, mener statsadvokat Sturla Henriksbø, som startet sin prosedyre i Oslo tingrett tirsdag.
Publisert Sist oppdatert

– Det er dette som ligger i kjernen av terrorbestemmelsen, poengterte han.

Statsadvokaten hadde da nettopp trukket fram vitner og fornærmede som hadde uttalt at de ikke turte å være åpne homofile lenger, og som opplever sterke hemninger i sin sosiale livsførsel etter masseskytingen i Oslo sentrum. Handlingene var overlagte og veloverveide – godt planlagt i god tid i forkant og hadde et ideologisk motiv, ifølge aktoren.

– Jeg tror vi alle sammen har kjent på at 25. juni 2022 var en dag som endret noe i oss. Det var noe som brast rundt den tryggheten vi alle skal kunne kjenne på, sa Henriksbø.

Oslo tingrett startet sin behandling av terrorsaken mot Zaniar Matapour 12. mars, og den skal etter planen tas opp til doms torsdag denne uka. Da skal også forsvareren og bistandsadvokat ha prosedert for retten.

– Pride var målet

To personer ble drept og ni andre skuddskadd da Zaniar Matapour (44) trakk to skytevåpen opp fra tennisbagen han hadde kjøpt og begynte å skyte mot utestedene Per på Hjørnet og London Pub.

Det var pridefeiring i Oslo, og formiddagen etter skulle den store paraden gå gjennom Oslos gater. Ved utestedene der masseskytingen fant sted, befant det seg flere hundre mennesker som feiret pride.

Matapour skyter først med en Luger-pistol før han avfyrer salver fra en gammel og slitt maskinpistol. Først da dette våpenet kiler seg, stanser skytingen. Da hadde han avfyrt 18 skudd. Et siste skudd gikk av da Matapour ble lagt i bakken og overmannet av sivile.

Henriksbø var tydelig allerede i innledningen til prosedyren: Han ikke er i tvil om at terrorbestemmelsen i straffeloven kommer til anvendelse, og at Matapour hadde terrorhensikt. Handlingene og konsekvensene de fikk er så alvorlige at de også omfattes av den skjerpende bestemmelsen om grov terrorhandling.

Det er denne paragrafen som øker maksimumsstraffen fra 21 års fengsel til 30 års fengsel.

– Hvis man ser på det samlede omfanget av drapsforsøk alene, er vi langt over grensen for grov terrorhandling. Men i vår sak er to personer drept og flere har fått livene sine brutalt ødelagt for alltid, sa Henriksbø.

Norges største skeive utested

Matapour hadde kort fortalt til hensikt å drepe homofile for å skape frykt i hele eller deler av befolkningen, ifølge påtalemyndigheten.

– London Pub er ikke hvilket som helst sted. Det er et sted som markedsfører seg som Norges største homsested. Og handlingen skjer under pride – et tidspunkt hvor man kunne forvente at det var mange skeive på og utenfor London Pub og i området og på stedene rundt, poengterte han.

– Jeg har vanskelig for å se noe annet mål enn at det var pride og de skeive som skulle rammes, konkluderte Henriksbø.

Det er uomstridt at det var Zaniar Matapour som avfyrte 19 skudd natt til 25. juni, at han har sverget troskap til IS og at opptaket av troskapseden ble sendt til en person som ble antatt å være IS-leder i den hensikt at IS skulle påta seg skylden. Men Matapour har verken latt seg avhøre av politiet eller forklart seg for retten.

Det er derfor uklart hva han selv kan formidle om motivet for masseskytingen. Det er på det rene at han nekter straffskyld etter tiltalen for grov terror, men ingen har fått utdypet hva som ligger bak nektelsen.

Aktoratet avviste med henvisning til blant annet rettspraksis at handlingene til Matapour ble utløst av ulovlig provokasjon i regi av Etterretningstjenesten. Om chattingen mellom den hemmelige agenten og to personer som knyttes til planleggingen var å regne for provokasjon, så var den innenfor grensene for hva som er lovlig provokasjon, argumenterte han.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS