Kan Matapour straffes for 25. juni-skytingen? Torsdag får vi rettens svar

En uke etter at Norge markerte toårsdagen for masseskytingen i Oslo sentrum, kommer dommen mot terrortiltalte Zaniar Matapour (45).

Det er uomstridt at han drepte to personer og påførte ni andre skuddskader da han plukket opp to skytevåpen fra en bag og fyrte løs mot menneskemengden i og utenfor Per på Hjørnet og London Pub.

Dommen skal ikke leses opp i åpen rett, men blir sendt elektronisk ut til partene torsdag ettermiddag. Matapour vil dermed få dommen lest opp i fengselet.

Først klokka 13 blir dommen gjort kjent for offentligheten.

Enige om motiv

Masseskytingen natt til 25. juni 2022 var et terrorangrep mot homofile, pride og hele det skeive miljøet, anførte statsadvokat Sturla Henriksbø da Oslo tingrett behandlet tiltalen mot Matapour i våres.

Han konkluderte med å legge ned påstand om at 45-åringen må dømmes til den strengeste straffen norsk lovverk tillater: 30 års forvaring for grov terror.

Langt på vei er det heller ikke omstridt blant partene at skytingen var terrormotivert. Troskapseden, innspillingen av den og videresendingen til det som skulle være en IS-leder, er uttrykk for at Matapour hadde terrorhensikt, bekreftet hans forsvarer Marius Dietrichson overfor NTB.

Der partene for alvor skiller lag i sin forståelse av hvorfor masseskytingen kunne finne sted, er i spørsmålene om Zaniar Matapour var strafferettslig tilregnelig på gjerningstidspunktet, og dessuten i spørsmålet om hele eller deler av handlingen skjedde fordi Etterretningstjenesten oppmuntret og tilskyndet til det.

– Ulovlig provokasjon

Dietrichson hevdet med styrke og tilsynelatende stor overbevisning i sin prosedyre for Oslo tingrett at angrepet skjedde som følge av ulovlig provokasjon fra norske myndigheter. Etterretningstjenestens hemmelige agent kan til og med ha utløst selve angrepet ved å be om at det avlegges troskapsed i forkant for at IS skulle kunne ta på seg ansvaret, anførte han.

– Det er Etterretningstjenesten som legger opp til at de siktede skal ta kontakt, og når de gjør det, får de motiv, mål og mening, sa han.

Provokasjon er ikke alltid ulovlig for politiet og Etterretningstjenesten. Det er eksempelvis lov for en agent å infiltrere kriminelle miljøer, selv begå kriminalitet og bifalle andres kriminelle handlinger for å oppnå troverdighet. Men provokasjonen blir ulovlig når den utløser en handling som ellers ikke ville blitt begått.

– Agenten kan ha utløst angrepet med sin tankeløse virksomhet, som er helt blottet for kontroll, ved å be om troskapsed. Når man ber om troskap fra et terroristmiljø som skal begå terror i Norge, så er det dette som kan ha utløst angrepet, sa Dietrichson.

Både Etterretningstjenesten og aktoratet avviser fullstendig ideen om at masseskytingen ikke hadde funnet sted hadde det ikke vært for den hemmelige agentens kontakt med to personer som settes i tilknytning til planleggingen.

Men skulle retten komme til at kommunikasjonen var å regne for provokasjon, så må den konkludere med at den holdt seg innenfor grensene for hva som er lovlig provokasjon, argumenterte aktoratet.

Tilregnelighet avgjør

Statsadvokatene mener også at retten må komme til at Matapour var strafferettslig tilregnelig. Dietrichson mener imidlertid at Matapour ikke kan dømmes til straff fordi han var utilregnelig.

Matapour fikk diagnosen paranoid schizofreni allerede i 2004. Diagnosen ble bekreftet i 2010. De rettspsykiatrisk sakkyndige konkluderer forskjellig om hans mentale tilstand på gjerningstidspunktet.

Men der ordet psykotisk før ofte i praksis var et «arrestanten løslates»-kort, er begrepet nå ute av straffeloven. Vurderingene er i mye større grad overlatt til domstolen.

Statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås påpekte at en lovendring etter 22. juli-saken hever terskelen for at en tiltalt skal kunne erklæres utilregnelig og dermed være uten det som i jussen heter skyldevne. Lovendringen innebærer at tiltalte kan finnes tilregnelig til tross for at de har lidelser og diagnoser som tidligere ville ha trukket sterkt i retning av det motsatte.

– Lovgiver har hatt som målsetting at færre skal frifinnes, og at flest mulig blir stilt til ansvar for det de har gjort, påpekte Gravås.

Til sammen 312 personer har status som fornærmet etter Oslo-skytingen. De krever til sammen over 112 millioner kroner for fysiske og psykiske skader de ble påført.

(©NTB)