Spesialist-strid om Matapours mentale tilstand kan bli avgjørende i terrorsaken

– Våre vurderinger skiller seg i hvordan det som er observert og rapportert, skal fortolkes, sa psykologspesialist Pål Grøndahl da han leste opp sin erklæring etter å ha undersøkt terrortiltalte Zaniar Matapour (44).

– Symptomene er ikke nødvendigvis realitetsbristende eller et uttrykk for en klar schizofreni, sa Grøndahl.

Sammen med Knut-Petter Sætre Langlo, som også er spesialist i psykologi, konkluderer Grøndahl med at Matapour har paranoid og dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Psykiatrispesialist Synne Sørheim derimot, den tredje sakkyndige, mener han faller inn i schizofrenispekteret.

Mens diagnosen til psykologene kan trekke i retning av at Zaniar Matapour var strafferettslig tilregnelig da han fyrte løs i Oslo sentrum natt til 25. juni 2022, innebærer diagnosen til Sørheim trolig at han var utilregnelig på gjerningstidspunktet. Det betyr at han ikke kan straffes.

– Observanden har en spesiell og fortegnet oppfatning av mange forhold i livet sitt. Han har utvist uttalt paranoia knyttet til barnevernet, politiet og PST, men ikke på en slik måte at det i vesentlig grad har påvirket hans virkelighetsforståelse, konkluderer Langlo og Grøndahl.

Tilregnelighet avgjørende

De tre rettspsykiatrisk sakkyndige redegjorde tirsdag for sine undersøkelser og erklæringer. Deres konklusjoner kommer til å veie tungt i rettens vurdering av om Zaniar Matapour i det hele tatt kan straffes for det påtalemyndigheten mener var et terrorangrep rettet mot det skeive miljøet.

De konkluderer med at han tilhører en «høyrisikogruppe for ny alvorlig voldsutøvelse,» og at utsiktene til at dette bildet skal endre seg, er svake.

Da statsadvokat Sturla Henriksbø holdt sitt innledningsforedrag i starten av terrorsaken, poengterte han nettopp at de sakkyndige ikke har falt ned på én felles konklusjon. Det er til sjuende og sist retten som skal konkludere i spørsmålet om Matapour var strafferettslig tilregnelig den aktuelle natten.

– Påtalemyndigheten har ikke konkludert ennå i tilregnelighetsspørsmålet, sa Henriksbø.

Matapour har ikke forklart seg for politiet eller retten, og han har praktisk talt ikke samarbeidet med noen av fagpersonene som er blitt satt til å undersøke ham. Han har riktignok hatt noen samtaler med de sakkyndige, men ikke om de sentrale temaene i saken eller hvordan han selv fungerer mentalt.

Aktoratet har derfor ført en rekke bevis for å kaste lys over Matapours mentale tilstand på handlingstidspunktet. Et vitne som hadde inngående kjennskap, beskrev tirsdag hans atferd på en måte som oppleves som utpreget paranoid.

Flere diagnoser

Det har også flere andre kilder de sakkyndige har snakket med, spesielt fra støtte- og hjelpeapparatet, gjort.

– En gjennomgående vurdering av observanden fra 1999 fram til nå er hans uttalte mistenksomhet, vaktsomhet, mistroiskhet og det som flere har ansett som paranoid fungering, sa Grøndahl.

Zaniar Matapours kontakt med det psykiske helsevernet startet for over 26 år siden. Siden den gang har han fått flere diagnoser, blant annet paranoid psykose og ikke minst paranoid schizofreni. Det er likevel ikke dekning for å stille disse diagnosene på ham i dag, mener psykologene.

– Dersom den diagnosen var korrekt da den ble stilt for over ti år siden, er det likevel ikke gitt at den fortsatt er aktuell, poengterte Grøndahl.

Terrorrettssaken etter masseskytingen i Oslo for snart to år siden er på vei inn i sluttfasene. Retten har satt av tre dager til behandlingen av tilregnelighetstemaet. Det gjenstår muligens noe bevisførsel – blant annet vitneprovet til medsiktede Arfan Bhatti – før partene skal prosedere.

NTB får opplyst tirsdag at aktoratet fortsatt mener det er mulig å få Bhatti utlevert fra Pakistan i tide til å føre ham som vitne, fysisk i salen. Alternativt vil aktor forsøke å få Bhattis vitneprov over videolink.

(©NTB)