Terrorsaken i Oslo tatt opp til doms – fornærmede krever 112 millioner kroner

Terrorsaken som har blitt behandlet i Oslo tingrett i rundt ni uker, ble tatt opp til doms onsdag ettermiddag. Tiltalte Zaniar Matapour (44) takket nei til å ta ordet som siste post på programmet før tingrettsdommer Eirik Aas slo klubba og erklærte at retten er hevet for siste gang.

– Målet er å avsi dom første uka i juli, sa Aas, med noe forbehold om at arbeidet kan ta lengre tid enn antatt.

Aktoratet og forsvareren sto som ventet på sitt da de avslutningsvis kommenterte hverandres prosedyrer:

Aktor: Matapour hadde terrorhensikt, og terrorhandlingen innfrir kravene til lovbestemmelsen om grov terror. Handlingen ble ikke framprovosert av etterretningstjenestens hemmelige agent, men skjedde fordi Matapour hadde et fast fortsett. Han må derfor dømmes til 30 års forvaring, med en minstetid på 20 år.

Forsvareren: Skyteangrepet utenfor Per på Hjørnet og London hadde ikke funnet sted, hadde det ikke vært for agentens oppmuntring og aktive tilskyndelse. Matapour må derfor frifinnes. Han er dessuten strafferettslig utilregnelig og kan derfor ikke straffes hvis retten skulle mene han er skyldig etter tiltalen.

Krever 112 millioner

De ti personene som ble alvorlig skadet da Matapour skjøt mot menneskemengden i Oslo sentrum natt til 25. juni for snart to år siden, må tilkjennes 550.000 kroner hver. De to dreptes etterlatte bør tilkjennes en halv million kroner hver.

Det sa koordinerende bistandsadvokat Christian Lundin da han holdt sin prosedyre i terrorsaken onsdag morgen.

Samtlige fornærmede fremmer krav om oppreisningserstatning fra Matapour.

I tillegg kommer ni personer som deltok i overmanningen av Matapour – med frykt for sine egne liv, poengterte Lundin. Disse bør tilkjennes 450.000 kroner.

Den desidert største gruppen er 290 personer som var i området, men som ikke ble fysisk skadet. Disse bør få 350.000 kroner hver, mener advokaten.

Plaster på såret

Skadene de fornærmede ble påført, omfatter både fysiske og psykiske skader – som settes direkte i sammenheng med skyteangrepet.

– De fornærmede opplever flashbacks, frykt, nedstemthet, mareritt, søvnproblemer og konsentrasjonsproblemer, sa Lundin da han startet sin prosedyre på vegne av de fornærmede.

Beløpene er hans anbefalinger basert på rettspraksis. Det er til sjuende og sist rettens oppgave å utmåle de endelige oppreisningsbeløpene. Oppreisning er en «plaster på såret»-erstatning til de fornærmede etter det de har blitt utsatt for.

– Gjerningsmannen har ikke villet forklare seg og på den måten gitt de fornærmede i det minste noen svar. Han har verken vist anger eller sympati for dem som er rammet i saken, sa Lundin i sin prosedyre.

Flere fornærmede

Ifølge rettspraksis skal alle som befinner seg i en geografisk nærhet til masseskytingen, ha rett til å fremme oppreisningskrav, ifølge Lundin.

– Alle i området var mål for skytingen. Tiltalte skjøt inni en menneskemengde og beveget seg nedover gaten mens han skjøt mot flere utesteder. Formålet hans, selve hensikten, var å drepe flest mulig og skape frykt, sa bistandsadvokaten i sin prosedyre.

Da hovedforhandlingene begynte, var det 244 som hadde fått oppnevnt bistandsadvokat. Nå er det samlede antallet 312, opplyser Lundin til NTB. Selv representerer han 223 fornærmede.

Han redegjorde for en rekke forhold som ifølge tidligere dommer skal bidra til at retten øker oppreisningsbeløpet de fornærmede skal tilkjennes: Handlingens grovhet, den høye strafferammen, og at det var rettet mot det skeive miljøet.

Tilregnelighet irrelevant

Det er irrelevant for det sivilrettslige ansvaret om retten skulle komme til at Matapour var strafferettslig utilregnelig.

Så lenge retten finner at han hadde forsett – at han skjønte hva han gjorde og hva som måtte regnes som skadefølgen av handlingene – kan han holdes erstatningsansvarlig, uavhengig av spørsmålet om tilregnelighet, viser flere tidligere dommer.

– Heldigvis ble han stanset i sin gjerning. Det er bare tilfeldigheter som gjør at ikke flere ble skutt, sa Lundin, som også mente det er hevet over enhver tvil at angrepet var rettet mot homofile og det skeive miljøet.

– Det kan trygt legges til grunn i sivilrettslig forstand at han visste hva denne folkemengden var, da han skjøt vilt rundt seg. Det underbygger høy oppreisning. Det var et angrep mot det skeive miljøet og har skapt vedvarende frykt, sa Lundin.

(©NTB)