Trans i dans
For danseren Daniel Mariblanca tok det tid å sette ord på kjønnsidentiteten sin. Nå har han laget laget «71 Bodies 1 Dance» om prosessen. Forestillingen settes i helgen opp på Dansens Hus i Oslo.
For danseren Daniel Mariblanca tok det tid å sette ord på kjønnsidentiteten sin. Nå har han laget laget «71 Bodies 1 Dance» om prosessen. Forestillingen settes i helgen opp på Dansens Hus i Oslo.
Spanjolen Daniel Mariblanca (35) har vært tilknyttet det anerkjente, norske dansekompaniet Carte Blanche siden 2016. De to siste årene har han jobbet med forestillingen «71 Bodies 1 Dance» som har premiere på Dansens Hus i Oslo 8. – 10. mars.
– Utviklingen av den har gått parallelt med min egen transisjon. Jeg hadde akkurat kommet ut, og fikk et sterkt ønske om å skape noe som beskrev prosessen, sier Mariblanca som forteller at forestillingen hans er et samarbeidsprosjekt med fotografen Mar C Llop og filmmakeren. Úrsula Kaufmann.
Inspirasjonen til danseprosjektet fikk Mariblanca etter å ha sett Mar C. Llops bok, «Identity Construction, Transgender Experiences» der hun hadde tatt bilder av 55 spanske transpersoner.
– Da vi startet prosjektet ville vi gjøre noe lignende, og tok dermed kontakt med transpersoner for å få deres historie, forteller Mariblanca.
Jeg ville vise fram de forskjellige mulighetene vi har, og skape en kollektiv styrke i hvem vi er.
Daniel Mariblanca
Christer og Lina fra Oslo
Resultatet er nå blitt til en kombinert danseforestilling, fotoutstilling og filminstallasjon basert på 71 transpersoner som er blitt fotografert og intervjuet om livene sine. I forestillingens første av i alt tre sekvenser vises fotografiene. Deretter blir det satt opp såkalte «black boxes» med videoinstallasjoner hvor tolv av intervjuobjektene forteller om sin transidentitet, legning og forhold.
– I en av installasjonene møter vi Christer fra Oslo, som er ikke-binær. I en annen Lina som hadde levd i et heterofilt forhold, men som fikk noen nye tanker som legningen sin, forteller danseren.
I tredje sekvens får publikum oppleve solodansen Mariblanca har laget på bakgrunn av inntrykket hans av hvert intervjuobjekt. Hver av dem har fått en dans på ett minutt.
Mariblanca ville ikke at stykket bare skulle handle om han, selv om forestillingen er en solodans med han alene på scenen.
– Jeg ville inkludere andres opplevelser, de som også har inspirert meg til å være den jeg er. Jeg søkte derfor etter mennesker som er trans og ikke-binære, og som var villige til å fortelle sine historier.
Kollektiv styrke
Særlig var Mariblanca opptatt av å vise fram mangfoldet blant transpersoner.
– Vi kan ha veldig forskjellige opplevelser av hva det vil si å være trans. Jeg ville vise fram de forskjellige mulighetene vi har, og skape en kollektiv styrke i hvem vi er. Gjennom stykket håper jeg å få gitt et realistisk bilde av dette.
Mariblanca er stolt over at han har fått gjennomført prosjektet «71 Bodies 1 Dance».
– Jeg har fått høre at de som har deltatt føler seg sterkere av å ha vært med på dette. Det synes jeg er fint. Jeg ville åpne for en debatt og bryte ned noen tabu. For min del har det vært viktig å kunne snakke om dette for å komme fram til min egen identitet. Selv om jeg bruker mannlige pronomen og liker navnet jeg har fått, har det vært deilig å få legge fra seg de sidene som ikke passer meg.