Å spille sitt liv

I Morten Borgersens nye roman «Forestillinger» ser den aidssyke skuespilleren Henrik tilbake på livet sitt. I 2012 debuterte skuespiller og teaterregissør Morten Borgersen (62) med romanen «Jeg arvet en mørk skog», til strålende kritikker. Boka var delvis basert på hans egen familiehistorie. Sønnen til hovedpersonen finner dokumenter som avslører at faren var NS-medlem under krigen og at han ble arrestert i 1945. Dette visste ikke sønnen noe om og setter i gang en opprulling av fortida.I «Forestillinger» møter vi den unge skuespilleren Henrik, som er rammet av aids på 80-tallet. Han sliter med den framskredne sykdommen og med dødsangsten, mens han går gjennom tingene sine. Han har reist til huset etter bestefaren på landet der han går gjennom gamle minner: papirer, brev, fotografier og utklipp fra et kort, men intenst liv. Han kaster og brenner alt som i en slags renselsesakt. Slik får han kontakt med sin egen historie igjen, sin seksuelle oppvåkning og møte med teatret. Med sin seksuelle rastløshet og arbeidet i teatret.– Henrik reflekterer rundt identitet, seksualitet og lyst. Han filosoferer og diskuterer med venner om teaterverdenen han er kommet inn i, forklarer Borgersen. Romanen handler ifølge forfatteren like mye om identitet og hvilke roller en velger å spille i sitt eget liv, som om aids og homofili. Sentralt står også forholdet mellom mennesker som leter etter seg selv eller en måte å leve på. Teateret som institusjon og metafor kommer tydelig fram i teksten.– «Forestillinger» handler om livet i teateret på sitt beste og verste. Miljøet, oppfatningene, kommunikasjonen. Rollene vi spiller og maskene vi tar på oss. Henrik vil finne ut hva folk egentlig mener og hva de står for, og hvem han selv vil være. Dette vet jeg selvfølgelig litt om – siden jeg har jobbet i teater i over 40 år. Selv om det ikke er mitt liv jeg skriver om.

– Romanen din handler også om aids. Gir den noe annet enn Jonas Gardells «Tørk aldri tårer uten hansker»?

– Jeg var midt i skrivingen da de kom og har ikke lest bøkene hans. Jeg så litt på en av episodene i tv-serien, men følte jeg måtte være litt unna det. Jeg tror han tar mye fra sin egen bakgrunn siden han vokste opp i et religiøst miljø.

– Har det tatt homomiljøet 30 år å bearbeide sårene fra 80-tallet?

– Ja ... jeg levde jo på 80-tallet og vet hvor tøft det var. Jeg mistet to av mine aller beste venner. Nå trenger vi kanskje å snakke om hiv og aids igjen. Kampanjene var tydeligere på 80-tallet. I dag vet man veldig lite, og jeg opplever at folk har en del fordommer og mangler kunnskap. Morten Borgersen: «Forestillinger», Vigmostad og Bjørke.