Musikk

Ella-prisen 2022 til Ellen Brekken

Bassisten kjent fra bandene A Tonic For The Troops og Du og jeg og vi 2 – 3 – 4, hylles for en allsidighet uten like.

Ellen Brekken.

Ella-prisen er Oslo Jazzfestivals hederspris som utdeles hvert år. Den tildeles en person som gjennom mange år har gjort en innsats for jazzmiljøet i Oslo, eller en norsk jazzmusiker av høy internasjonal klasse.

Årets Ella-prisvinner, Ellen Brekken, har en allsidighet uten like. Hun har spilt med Dance with a Stranger, Tord Gustavsen, Staffan William-Olssson, Trine Rein, Frode Alnæs, Frida Ånnevik, Guro von Germeten, Bugge Wesseltoft, Ine Hoem, Espen Rud, Frode Nymo, Magni Wentzel, Aasmund Nordstoga, Karl Seglem, Erik Smith og Maria Arredondo.

I tillegg har hun to egne bandprosjekter, A Tonic For The Troops og barnebandet Du og jeg og vi 2 – 3 – 4, hvor hun spiller med samboer Julie Falkevik Tungevåg, kjent fra Beat for Beat-bandet på NRK, og Elisabeth Nesset.

Prisen ble delt ut på Sentralen i Oslo torsdag 18. august, i regi av Klassekampen Musikkmagasinet.

Umiddelbar jazz

Brekken slapp albumet «Ambush» med A Tonic For The Troops i 2021.

– Dette er ei reinspikka jazzplate, og det er ikke spesielt mange kvinner, ei heller skeive kvinner i jazzmiljøet, sa bassist Ellen Brekken til Blikk i mai 2021 i anledning plateslippet.

Musikken på albumet «Ambush» er energisk, melodisk, fritt, svingende, intenst, høyt og lavt. Som drinken bandet er oppkalt etter.

– A Tonic For The Troops har opphav i et gammelt britisk ordtak fra kolonitida i India, der tonic ble drukket for å holde malariamyggen unna og har dermed ifølge Winston Churchill, «saved more lives than all british doctors». Oversatt til norsk kan vi si at «A tonic for the troops» betyr «den beste medisin», forteller Brekken.

Med seg i bandet har Brekken samlet musikere med bakgrunn fra både den amerikanske jazztradisjonen og den mer moderne europeiske jazzen. De angriper musikken med både fart og finesse: pianist Espen Berg, saksofonist Magnus Bakken og trommeslager Magnus Sefaniassen Eide.

– Jeg hadde et ønske om å få ut noe inni meg som lå nærmere den umiddelbare jazzen. Uten effektpedaler, store produksjoner og mye pålegg, men heller tett samspill, sterke melodier og utøverne i fokus.

Og det funker. Jazznytt beskriver albumet slik: «Det osar begeistring. Det er energisk, ivrig klubbspel beståande av slagferdige riff, joviale unisonparti å glise av, perfekte oppspel til leikne soloimprovisasjonar».

Powered by Labrador CMS