Etter 18 år som prest velger Hilde Raastad å be om å bli løst fra ordinasjonen. Bakgrunnen er at Raastad mener kirken er homofob. – Det å være prest i Den norske kirke, slik den er i dag, er en mental påkjenning, sier Hilde Raastad til Blikk Nett. Hilde Raastad ble ordinert som prest av Rosmarie Køhn i 1995. Hun var da den første åpne lesbiske som ble ordinert til prest i Norge. Samme år inngikk hun partnerskap med Julie Hass.– Jeg har tidligere blitt spurt hvorfor jeg ønsket å være prest i en kirke som ikke ønsker meg. Det er et godt spørsmål, sier Raastad til Blikk Nett. – Mye av det jeg har gjort som prest har vært veldig fint. I slike settinger har jeg opplevd å bli godt mottatt og har følt at det jeg har gjort har vært meningsfylt. Men det er også en annen side, sier hun og forteller om en spenning som har ligget å murret i mange år. – Jeg må erkjenne at det har kostet meg mye. Og det tror jeg gjelder de fleste lhbt-personer som jobber i Den norske kirke. Til slutt var jeg så lei, så utmattet og sliten at jeg bestemte meg for at det ikke var et godt liv, sier Raastad til Blikk Nett. Hilde Raastad synes det er trist at kirken er ekskluderende og vil ikke lenger jobbe for en arbeidsgiver som ikke anerkjenner hennes samliv gjennom 30 år.– Det at det eksisterer to syn på homofil vigsel i kirken er uverdig og det er etter min mening homofobt. Hadde spørsmålet handlet om etnisitet, så ville to syn aldri vært akseptert. At lhbt-personer skal måte leve med to syn i denne saken er ren og skjær homofobi. Hun har forståelse for at kirken forsøker å manøvrere i et farvann med sterke meninger på begge sider.– Og tosynsholdningen er kirkens løsning. Men hvis man mener at homofil kjærlighet er likeverdig, så kan man ikke slå seg til ro med en sånn taktikk, sier Raastad til Blikk Nett. Ifølge analysebyrået Norstat svarer 57 prosent av Norges befolkning ja på spørsmål om to personer av samme kjønn skal kunne gifte seg i kirken.– Det viser at kirken er på kollisjonskurs med folket. Men kirken er også på kollisjonskurs med bibelens budskap, som forkynner kjærlighet.
– Har det vært en lett avgjørelse?
– Jeg har gått mange runder med meg selv, og jeg er en av dem som har hatt behov for gode venner og profesjonell hjelp for å få ryddet opp i tankene rundt dette. Jeg har vært klar over mitt eget ønske en god stund, men det å tørre og gjøre det. Det er et stort skritt å be om å bli løst fra ordinasjonsløftet, sier Raastad og forteller at den endelig avgjørelsen ble tatt like før påsken. – Da føltes det veldig riktig, og jeg hoppet i det. Da var jeg trygg nok til å ta avgjørelsen uten å bli sint eller oppløst i tårer. Skal jeg kunne leve et godt liv, må jeg ut av kirken. Men samtidig var det viktig for meg å si klart i fra hva jeg mener er feil. På den måten ble det også en politisk handling overfor den delen av kirken jeg mener er homofob. Raastad møtte biskop Ole Christian Kvarme i Oslo til en siste samtale som prest onsdag 10. april. Kvarme hadde i forkant forsikret om at han ville løse Norges første lesbiske prest fra ordinasjonsløftet.– Jeg gruet meg før møtet, og var rett og slett skjelven. Jeg kjenner ikke Kvarme og har aldri møtt han før, men jeg har sett han i media og hørt det han har sagt - og vi er dypt uenig i lhbt-spørsmål. Han er ikke en person jeg har tillit til. Men det var et ok møte. Jeg fikk fortalt hva jeg mener og han lyttet. Men han er som sagt veldig uenig med meg.
– Ser du for deg at Den norske kirke vil vie homofile i nærmeste fremtid?
– Jeg vet ikke. Men jeg synes det er forferdelig hvis kirken ikke vier homofile innen veldig kort tid. Det er en skam at kirken ikke allerede gjør det.
– Hvorfor orker du ikke å vente?
– Jeg er fortsatt medlem av Den norske kirke. Men som prest representerer man kirken og jeg kan ikke lenger representere en kirke som fremdeles har så mange homofobe holdninger, og som fremdeles tillater to syn og som fremdeles ikke vil vie homofile og lesbiske.
– Hvem er det som hindrer utviklingen?
– For tiden er det kirkemøtet. Det er der makten ligger. Jeg tror nok også de konservative er flinkere til å mobilisere i slike spørsmål enn de som er for homofile ekteskap. Oslo har blitt mer konservativt med Kvarme som biskop, enn det var da Gunnar Stålset var biskop.
– Hva skal du gjøre nå?
– Leve!
