Trans

– De driver profesjonskamp på vårt barns grav

Oslo Universitetssykehus klagde inn Helsestasjonen for kjønn og seksualitet til Statsforvalteren etter at en mindreårig pasient tok sitt eget liv. Foreldrene til den avdøde ungdommen opplever saken som en stor påkjenning.

Torsdag 28. april samlet demonstrerte flere titalls mennesker mot at Helsestasjonen for kjønn og seksualitet (HKS) måtte stanse hormonbehandling til nye pasienter under protesten «Transskriket». Her hadde flere laget plakater til støtte for HKS.
Publisert Sist oppdatert

«Vi opplever situasjonen nå som tiltagende uoversiktlig og dermed uforsvarlig, noe som kan medføre fare for pasienters sikkerhet

Dette skriver Oslo Universitetssykehus i et varslingsbrev som Blikk har fått innsyn i. Brevet ble sendt til Statsforvalteren i juni 2021 og er signert av en medisinsk fagdirektør, to klinikkledere og en kirurg ved barne- og ungdomsklinikken.

Varselet omtaler blant annet en svært alvorlig sak:

En ungdom begikk selvmord etter behandling hos Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK), som er en del av Oslo Universitetssykehus. Samtidig gikk ungdommen i behandling hos dr. Esben Esther Pirelli Benestad. Sykehuset mener ungdommens parallelle behandling, hos dem og hos dr. Benestad, utgjorde en fare for pasientens sikkerhet.

Foreldrene til den avdøde ungdommen er fullstendig uenige. De mener tvert imot at det kan være dr. Benestads fortjeneste at de fikk beholde ungdommen så lenge som de gjorde.

Klaget på varslingen

«Vi sitter nå i vårt livs største krise, vi har mistet det kjæreste vi har (...). Det er viktig for oss å si at vi ikke klandrer noen (...), men vi finner det svært vondt og helt usmakelig at NBTK har håndtert saken på denne måten», skriver foreldrene i et klagebrev sendt til Statsforvalteren kort tid etter varselet.

Foreldrene mener sykehuset påfører dem en ekstra belastning i en allerede «uutholdelig tung situasjon». De reagerer også på at sykehuset nevner Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i varselet, da ungdommen aldri fikk medisinsk behandling her.

«For oss oppleves dette som at NBTK driver profesjonskamp på vårt barns grav for å vanskeliggjøre behandling for andre unge trans», skriver foreldrene i brevet til Statsforvalteren.

Foreldrene ønsker ikke å uttale seg til Blikk, men har gitt tillatelse til å dele en anonymisert versjon av historien.

I 2018 fikk ungdommen pubertetsutsettende behandling ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønninkongruens (NBTK) på Rikshospitalet, som da het Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme, og som også ligger under Oslo Universitetssykehus.

Fordi de var misfornøyde med behandlingen valgte de å oppsøke dr. Esben Esther Pirelli Benestad privat. Her fikk ungdommen utskrevet hormoner, før behandlingen ble overtatt av NBTK igjen. Fire måneder senere begår ungdommen selvmord.

Fordi dødsfallet var uventet, er saken fremdeles under behandling av politiet, opplyser foreldrene. Politiet har ikke ennå konkludert med hva som er bakgrunnen for selvdrapet.

Foreldrene er nå redde for at deres barn er grunnen til at Statsadvokaten har opprettet tilsynssak mot HKS. En sak som resulterte i at HKS i en periode måtte stanse hormonbehandling av nye pasienter, og at pasienter under 18 år fremdeles ikke har fått starte på hormoner.

Mener sykehuset villeder

I foreldrenes klage til Statsforvalteren skriver de at «NBTK gir statsforvalteren uriktige og til dels villedende opplysninger». De lister opp en rekke eksempler på dette:

  • Helsestasjonen for kjønn og seksualitet (HKS) behandlet aldri deres barn medisinsk, slik Oslo Universitetssykehus hevder. Ungdommen deltok kun i samtalegrupper med andre transpersoner i behandling hos HKS. Derfor stiller de seg uforstående til hvorfor HKS er nevnt i varselet til Statsforvalteren.
  • Ungdommen hadde ikke påbegynt medisinsk behandling før diagnostiske vurderinger hos NBTK, slik de hevder. Første medisinske behandling ble gitt av NBTK selv, i form av pubertetsblokkere.
  • De valgte å gå privat fordi NBTK ikke kunne tilby ungdommen god nok behandling. Hos NBTK opplevde de å måtte vente i flere måneder mellom hver time, mens de hos dr. Benestad opplever å ha fått god oppfølging. I tillegg skrev dr. Benestad ut hormoner til ungdommen, noe NBTK ikke ville gjøre på grunn av deres 16-årsgrense for hormonbehandling.
  • Foreldrene sier de flere ganger har informert NBTK om at de gikk privat til dr. Benestad parallelt med behandlingen hos NBTK. Dette er informasjon som er dokumentert i ungdommens journal hos NBTK, skriver de.
  • Foreldrene til den avdøde ungdommen er sterkt uenige i at behandlingen de fikk privat hos dr. Benestad var farlig.

Hevder brudd på taushetsplikt

Foreldrene mener også at sykehuset i sitt varslingsbrev har brutt med taushetsplikten, fordi det er sendt ut til flere instanser som ikke har hatt noe med ungdommens medisinske behandling å gjøre.

Etter helsepersonellovens paragraf 17 har helsepersonell plikt til å melde ifra til tilsynsmyndigheter, i dette tilfellet Statsforvalteren, om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Videre står det at helsepersonell er underlagt taushetsplikt i varslingssaker.

Foreldrene fikk dette svaret fra NBTK, på spørsmål om hvorfor ungdommen ikke er tilstrekkelig anonymisert:

«Vi beklager igjen at dere opplever at dokumentet ikke er gjort tilstrekkelig anonymisert. Dette er opplysninger om forhold som vi som helsepersonell opplevde som en mulig fare for pasienters sikkerhet.»

Foreldrene stusser imidlertid over beklagelsen. De leser ikke den som en beklagelse for manglende anonymisering, men som en beklagelse for at foreldrene opplever en dette. De sender så en klage til Statsforvalteren på sykehusets behandling av saken.

«Det føles som de (NBTK red.anm) misbruker vårt barn for å finne støtte til sin sak; å begrense hvem som får lov å behandle kjønnsinkongruens i Norge», skriver foreldrene.

I februar 2022 kom svaret fra Statsforvalteren. De mener anonymiseringen i brevet var tilstrekkelig til å ivareta pasientenes behov for beskyttelse.

«Selv om du eller andre som allerede er kjent med opplysningene om pasienten identifiserer vedkommende betyr ikke det at taushetspliktene er brutt», skriver Statsforvalteren.

Blikk har gitt Statsforvalteren anledning til å kommentere saken, men de har ikke ønsket å kommentere den.

Powered by Labrador CMS