Meninger

– Som helsepersonell skal vi hindre at eldre skeive personer, krabber inn igjen i skapet

– Jeg er homo, sykepleier og mann. Jeg har sjeldent opplevd å bli utsatt for diskriminering fordi jeg er skeiv. Men hvordan er det å være en eldre og skeiv sykehjemspasient, spør Kristian Imingen Skjellet.

Illustrasjonsbilde hentet fra dokumentaren «Gen Silent» (2010), som følger livene til seks lhbt-seniorer som alle vurderer om de må tilbake i skapet for å kunne overleve i sine nye liv på pleiehjem.
Publisert

Denne kronikken ble først publisert av Laagendalsposten.

I det siste har jeg lest triste historier om eldre homofile menn. Som har krabbet tilbake i skapet, etter at de havnet på sykehjem. Historiene beretter om at mennene var redde for å bli utsatt for mobbing av medpasienter, og for å få dårligere helsetjenester av helsepersonell.

Noen av oss tenker kanskje: «men vi lever i 2022, det er trygt å være åpen om sin legning i dag». Men vi må huske at mange av personene som bor på sykehjem i dag, vokste opp i en tid der homofili var forbudt og ansett som en diagnose. De har gjennom et langt liv møtt motstand og kjempet for å få like rettigheter som heterofile.

Min generasjon står i gjeld til den forrige generasjonen, de banet vei for oss. I dag er det lettere å være skeiv og åpen om sin egen seksualitet og kjønnsidentitet. Det skrives mange artikler om hvordan det er å være ung og skeiv i dag. Men det skrives få artikler om hvordan det er å være eldre og skeiv. Se for deg at din ektefelle av samme kjønn blir innlagt på sykehjem, og at redselen for mobbing gjør at du degraderer din ektefelle fra å være «min kone» til «min venn». Du mister trygghet og kjærlighet i en allerede vanskelig situasjon.

Som sykepleier har jeg ikke tenkt mye over en pasients seksualitet eller kjønnsidentitet. Kartleggingen og behandlingen har hovedsakelig vært rettet mot rene fysiske og psykiske plager. Men seksualitet og kjønnsidentitet kan påvirke pasientens symptomer, helsehjelp og livskvalitet. Jeg skulle ønske vi fikk mer undervisning om seksualitet og kjønnsidentitet i grunnutdanningen. Jeg tror den kunnskapen fremmer tillit, åpenhet og et trygt miljø.

Dessverre tror jeg vi har en lang vei å gå for at eldre skeive skal være åpne og bekvemme med sin legning. For å få til det må vi tørre å spørre. Som helsepersonell mener jeg at vi må tilegne oss mer kunnskap, samtidig som vi jobber med våre egne holdninger. Som helsepersonell skal vi gi like gode helsetjenester til alle. Uavhengig av vår religion, livssyn eller etniske bakgrunn.

Jeg tror det og vil være fornuftig å vise at man er «homovennlig», ved for eksempel å bære en regnbue-pin på arbeidstøyet. Det er et lite tiltak. Men kanskje fører det til at pasienten opplever at det er trygt å fortelle om sin seksualitet, og kjønnsidentitet?

Av og til lurer jeg på hvor mange eldre skeive pasienter jeg har gitt helsehjelp til som har krabbet tilbake i skapet. Jeg har en mistanke om at det er ganske mange. Tanken på at partene i et likekjønnet ekteskap ikke har turt fortelle at de er gift, er vond. Kanskje degraderer de seg selv og forteller at de er bare «gode venner»? Dersom det skjer, mener jeg det er uakseptabelt og respektløst. Eldre skeive skal ikke ha behov for å forsvare seg for å være den hen er.

Når du først har hatt mot til å komme ut av det mørke skapet, skal du ikke tilbake i det. Som helsepersonell skal vi hindre at eldre skeive personer, krabber inn igjen i skapet.

Powered by Labrador CMS