Meninger
"Takk, men nei takk, Salam"
"Styret i Salam tar i en pressemelding bladet fra munnen for å uttale seg om granskingen av egen organisasjon. Det applauderer jeg, for det er sjeldent lett å løpe i motbakke", skriver Omar Orhan Akhtar, tidligere styreleder i Salam.
Samtidig registrerer jeg at innholdet i pressemeldingen ikke skiller seg fra styrets tidligere signaler om at det ikke har vært noen feil ved organisasjonens drift, og at min og andres historier om kritikkverdige forhold ikke blir anerkjent. Det er ikke bare synd for Salam og organisasjonens medlemmer, men også for en samlet skeiv bevegelse som legger et svært vanskelig år bak seg.
Behovet for en trygg, forutsigbar økonomistyring og trygge ansettelsesforhold
I pressemeldingen argumenterer det gjenværende styret for at mine varslingspunkt knyttet til dårlig økonomistyring og manglende transparens ikke stemmer. Styret hevder at organisasjonens sentrale økonomiske dokument har vært tilgjengelige for både styremedlemmer og sekretariat. Det medfører ikke riktighet. I min periode som styreleder var det bare ett økonomidokument jeg fikk innsyn i etter gjentagende purring over nesten to måneder (overordnet regnskap for 2021).
Manglende transparens knyttet til økonomi varslet for øvrig fem personer med tidligere verv i Salam om i en Aftenposten-artikkel datert 18/10/2022 – noen hadde også meddelt sine bekymringer med sekretariatet før dette.
Det medfører heller ikke riktighet at økonomistyringen i Salam tilfaller bare generalsekretær sine arbeidsoppgaver. I arbeidskontrakt utarbeidet med generalsekretær i mai 2022 og signert i juni, fremkommer det at styret og generalsekretær i samarbeid skal fatte økonomiske beslutninger. At styret i praksis likevel er tilsidesatt i denne delen av organisasjonsdriften er ifølge frivillighetsforsker Daniel Arnesen et brudd på normal praksis i organisasjoner.
At styret i en organisasjon er involvert i driften, innebærer at de også skal være involvert i ansettelsesforhold. I Salam har dette beklageligvis ikke alltid vært praksis, og assisterende generalsekretær har ved flere anledninger fungert som arbeidsgiver for andre ansatte. Dette har hatt flere uheldige følger.
Da det oppstod en konflikt mellom assisterende generalsekretær og en person han hadde ansatt, opplevde sistnevnte at generalsekretær og assisterende generalsekretær tilbakeholdt lønn og utlegg på 33 000 kroner i flere måneder. Det fremstår som svært betenkelig at en organisasjon som selv er opptatt av arbeiderklassesolidaritet bryter arbeidsmiljøloven. Da jeg ble intervjuet av styrets eksterne rådgiver i høst, bad jeg også styret om å jobbe med å innføre nye retningslinjer for å forhindre nye brudd på arbeidsmiljøloven og god forvaltningsskikk. Dette håper jeg tas til etterretning.
Aktivismens tankekors
Det er fint at Salams styre anerkjenner at det over lengre tid har vært et høyt konfliktnivå rundt Salam. Det er også gledelig at organisasjonen ønsker å jobbe mer med konflikthåndtering i 2023. Jeg stusser dog ved at styrets forklaring på konfliktene er at «Salam er en ambisiøs organisasjon.» Det tror jeg nemlig ikke Salam er alene om på LGBTQIA-feltet, men organisasjonen utmerker seg i en spesielt negativ retning med tanke på samarbeidsklima. Alle seks informanter som snakket med Aftenposten i oktober beskrev det som preget av fryktkultur. Kan det tenkes at konfliktnivået både innad og utad har noe å gjøre med dette, og ikke en ambisiøs agenda for organisasjonen?
Den skeive bevegelsen er avhengig av at ulike aktivister og organisasjoner kan samhandle med både hverandre og med majoritetssamfunnet. Vi er ofte uenige, og det går som regel veldig fint. Jeg skulle dog ønske en større selvinnsikt hos Salam rundt hvordan man håndterer uenigheter med andre.
Man får ikke gjennomslag for eget syn ved å bruke merkelapper som «rasist» og «homofob/transfob» om gode allierte for vår bevegelse, ei heller ved å sende meldinger til folk med beskyldninger om at de «legitimerer Oslo Pride sin undertrykking av skeive minoritetsorganisasjoner». For meg oppleves noen sentrale personers aktivisme som et tankekors: det er betenkelig at skeive muslimer selv utsetter andre for negativ sosial kontroll i et forsøk på å stilne kritikk og uenigheter.
Manglende organisasjonsdemokratisk forståelse
I pressemeldingen kommenterer ikke styret det manglende organisasjonsdemokratiet i Salam. Det er synd, for et gjentagende problem for organisasjonen er enkeltpersoners manglende forståelse av roller og organisasjonskultur. Over en lengre periode har det oppstått en udemokratisk maktkonsentrasjon hos generalsekretær og assisterende generalsekretær – best illustrert gjennom at de som ansatte stiller i styremøter med tale-, forslags- og stemmerett. I organisasjonslivet er dette veldig uvanlig – ansatte i en organisasjon burde ikke ha stemmerett i et organ som blant annet vedtar hvilken lønn de skal ha.
Samtidig vil det være naturlig å se på hvordan Salam involverer sine medlemmer i organisasjonens drift og økonomistyring. Per 25/01/2023 er ikke protokoll eller sakspapirer fra årsmøtet som ble avholdt i mai 2022 blitt sendt ut til organisasjonens medlemmer. Nettsiden har ikke blitt oppdatert siden 2020 (den ble tatt ned i høst), generalsekretær orienterte i et styremøte i fjor sommer om manglende oversikt over innmeldinger da de e-postene havnet i vedkommende sin søppelmappe, og i sosiale medier har alle som tar kontakt fått et automatisk svar om manglende kapasitet siden minst i fjor vår. Hvilke muligheter har nåværende medlemmer og potensielle medlemmer til å påvirke retningen organisasjonen tar, herunder økonomistyring?
Hva ønsker Salam egentlig?
Skeive muslimer er en sammensatt gruppe med svært forskjellig erfaringer og behov. Der noen opplever en moské som et trygt rom, vil andre oppleve ballroom eller en fest som det. Begge deler heier jeg 100% på – det finnes ingen fasit på hvordan man skal være skeiv, muslim eller begge deler. Salam omtaler dog seg selv som en organisasjon av og for skeive med muslimsk bakgrunn. Da vil det være naturlig å undre seg over om styret og sekretariatet er bevisst på hvilken retning organisasjonen tar i forbindelse med egendefinerte mål knyttet til målgruppen.
Vil Salam i tiden fremover være i stand til å følge opp skeive muslimers behov for trosbaserte aktiviteter? På hvilke måter vil organisasjonen videreføre dialogen og samarbeidet med muslimske trossamfunn som stoppet i 2020, og ble gjenopptatt av tidligere styreleder i 2022? På hvilke måter vil Salam bekjempe negativ sosial kontroll og æresrelatert vold mot skeive med muslimsk bakgrunn? Og hvordan jobber Salam med å oppdatere sitt skolemateriale i tråd med LK20, slik tidligere styreleder informerte om at det var stort behov for under styremøtet i juni 2022? Dette vil jeg anta at organisasjonen har et behov for å lande.
Styret gjør for øvrig oppmerksom på at jeg fortsatt er velkommen som medlem og deltager i organisasjonens aktiviteter. Takk, men nei takk – for meg har ikke Salam vært et trygt rom siden september i fjor.
