Den gule bussen til Snarøya

På 1950- og 60-tallet arrangerte DNF-48 (som senere ble LLH, og nå er FRI) fester i lokalene til Ormsund roklubb, som lå på Ormøya utenfor Bekkelaget i Oslo. Siden organisasjonens navn ble kjent i offentligheten, mistet DNF-48 leiekontrakten. Men DNF-48 hadde allerede sikret seg nye lokaler i Snarøya Sportsklubb i Bærum, og et nytt kapittel i det skeive utelivets historie sto for tur.

Den gang som nå, var det fest og moro som tiltrakk flest homser og lesber. Det fantes det et hav av begrunnelser for ikke å være med i det homopolitiske arbeidet. Mange fryktet for jobb og karriere, mange ville heller ha det gøy og treffe likesinnede, og noen syntes organisasjonsarbeid enten var for vulgært eller unødvendig. Mange var også redde for å ha navnet sitt i medlemsregisteret. Homofili var jo forbudt for menn inntil 1972.

Men festdeltakerne på DNF-48s ukentlige tilstelninger bidro politisk likevel. I arbeidet med å få fjernet paragraf 213 i straffeloven, som kriminaliserte sex mellom menn, laget organisasjonen et debatthefte som ble finansiert ved hjelp a dragshows, loddsalg og auksjoner i festlokalene.

I et intervju med Blikk i 2002 forteller Kim Friele at de blant annet loddet ut en gjenglemt truse: «Den fikk vi mye penger på!»