– Trivdes best med kvinner

I august lanserte sakprosaforfatter og journalist Marta Breen og illustratør Jenny Jordahl tegneseriebiografien «Aasta Hansteen og jakten på søsterskapet». Aasta Hansteen (1824 - 1908) var kunstner, kompromissløs kvinnepolitisk pionér og, tyder historien på, kjønnsoverskridende i måten hun levde på.

– Hva var det som fikk dere til å skrive om Aasta Hansteen?

– Feminisme, kvinnelige pionerer og kvinner i offentligheten er essensen i det jeg jobber med, og Aasta Hansteen har fulgt meg lenge. Hun har også vært med i flere av mine utgivelser deriblant i boken «60 damer du skulle ha møtt», der vi også grunner over at hennes navn er mest kjent som verdens største sparplattform og den første i sitt slag på norsk sokkel, forteller Marta Breen.

Aasta Hansteen var den første kvinnen i Norge som gikk ut offentligheten som kvinneforkjemper og talte både borgerskapets menn og kvinner og kirka rett imot.

– I en alder der andre kvinner ble giftet bort og flyttet fra den ene fengslet til det andre tok hun kunstutdannelse. Hun utdannet seg til billedkunstner og var Norges første kvinnelige profesjonelle kunstner.

Late bloomer

– Hun var ganske voksen da hun engasjerte seg i kvinnekampen?

– Ja, det ene var at hun trengte nok tid til å bryte ut av borgerskapet som hun vokste opp i. Det andre var at det ikke var rom for kvinner til å ta ordet tidligere. Men allerede som tenåring tok hun aktiv del i språkkampen, og hun var den tredje personen i Norge som skrev på nynorsk.

Som kunststudent var hun i København, Düsseldorf og Paris og kunstmiljøene ga henne smaken på friheten som det overvåkende blikket på Karl Johan ikke ga borgerskapets kvinner. Boken «Kvinneundertrykkelsen» av John Stuart Mill ble banebrytende og etter å ha lest den viet hun seg til kampen for kvinners rettigheter.

– I boken kommer det fram at hun ble ikke godt mottatt?

– Nei, kritikken hennes var så radikal og framsynt at det var nesten umulig å være med på det hun sa. Hun må ha framstått som ganske skremmende for både borgerskapets menn og kvinner, sier Breen.

Ble mobbet

– I boken gjengir dere menns omtaler av henne, og det ligner på måten butche lesber blir omtalt i dag?

– Mobbingen hun ble usatt for er den samme som kvinner som ikke passer inn i normen i dag blir utsatt for, og derfor tenker vi at boken er aktuell. Å se hvordan menn som i dag er anerkjente forfattere og kunstnere, behandlet henne synes jeg er den såreste og sterkeste delen av boken.

– Dere antyder at hun var lesbisk, men lar ikke det være en framtredende del av historien. Samtidig peker illustrasjonene på at hun var det vi i dag vil kalle en butch lesbe. Hvilke avveininger gjorde dere underveis i arbeidet?

– Det er ingen tvil om at Aasta Hansteen foretrakk kvinner både politisk og privat. Men boken er sakprosa og jeg har strukket tolkningen så langt jeg kunne i beskrivelse av hennes personlighet og privatliv uten å bryte sakprosakontrakten, sier Breen.

Hun forteller at det er foreligger lite litteratur om Aasta Hansteen, og det lille som finnes er akademiske tekster.

– På hennes tid brukte man ikke ordet lesbisk, og i akademiske tekster er det slik at det som ikke har vært sagt blir ikke med. Problemet er at med det skrives skeiv historie ofte ut av tekstene.

– Men Jenny Jordahl, som er en dyktig illustratør, kan gå lenger enn jeg kan og det har vi gjort i boken. Hennes illustrasjoner utfyller det min tekst ikke kan si, påpeker Breen.

Skeivt blikk

Ifølge Breen er boken et frempek til 200-års jubileet neste år.

– Mange vil kanskje mene at boken burde bli lansert under jubileet, men vi ønsket å gjøre henne mer kjent og valgte å lage en tegneserie for å få flere lesere enn vi ville ha gjort med en sakprosabok. Vi samarbeider med Kilden som er kunnskapssenter for forskning på kjønns- og likestilling og Trine Rogg Korsvik som har skrevet litt om Aasta Hansteen.

I arbeidet med å lansere 2024 som jubileumsår har forfatterne latt seg inspirere av skeivt kulturår der det ble kastet ut mange baller alle kunne ta og forme på sin måte.

– Det vil være en gylden anledning til å se på Aasta Hansteen med et skeivt blikk. Diktene hennes som var kjærlige hyllestdikt til kvinner, var veldig inspirert av den greske kvinnelige lyrikeren, Sapfo, forteller Breen.

Hun peker på at det er flere spor å følge og viser både til Aasta Hansteens arbeid som billedkunstner og nynorskaktivist.

– Nasjonalmuseet har portrettet hun malte av faren og noe av hennes tegninger. Det vakre portrettet hun malte av sin venninne Karoline Ewald som hun nok var ganske forelsket i, er i privat eie hos Hansteen-familien.

– Det hadde vært fantastisk om det var mulig å samle hennes arbeid til en stor utstilling under Nasjonalmuseets satsning på kvinnelige kunstnere. Men vi vet at dessverre har mye av billedkunsten forsvunnet, som kvinnelige kunstneres arbeid ofte har gjort, sier Breen, som håper at Aasta Hansteen blir løftet fram under Pride 2024.