– Jeg tror ikke de som driver med homoterapi forstår hvor mye skam de faktisk påfører mennesker
Arne Christian Nilsen ble utsatt for «homoterapi» fra han var 13 til 26 år. Han er fremdeles ikke kvitt skammen «terapien» påførte ham.
Arbeiderpartiet fremmet et forbud mot konverteringsterapi i 2019, men forslaget ble nedstemt i Stortinget. Regjeringspartiene kom i stedet med et eget forslag om å utrede et forbud, et forslag som fikk støtte av alle partier, med unntak av KrF.
Halvannet år senere står saken fremdeles på stedet hvil.
– Jeg tror ikke de som driver med homoterapi forstår hvor mye skam de faktisk påfører mennesker, sier Arne Christian Nilsen.
Søkte hjelp hos pastoren
Arne Christian Nilsen vokste opp i en menighet i Bergen hvor han tidlig lærte at homofili var en synd.
– Da jeg var rundt 13 og skjønte at jeg selv var homofil havnet jeg i en dyp indre konflikt, sier han til Blikk.
I løpet av tenårene søkte han hjelp i menigheten. Der fikk han håndspåleggelse og bønn. Målet var å forandre de homofile følelsene til heterofile følelser.
– Jeg søkte råd hos pastoren i menigheten, og han sendte meg videre til noen sjelesørgere som skulle be for meg. Derfra ble jeg sendt videre til en «camp» i Norge, og en i London kalt «Healing Week». Der skulle vi på en måte avlære de homofile følelsene, gjennom bønn, foredrag og gruppeterapi, forteller han.
– Julen etter «Healing Week» falt alt sammen. Da hadde jeg ligget med en mann og opplevde at folk i menigheten snudde ryggen til meg fordi jeg «valgte» å være homofil.
Da bestemte han seg for at det var på tide å ta et oppgjør, en gang for alle.
– Jeg valgte å si nei og dra. Jeg ville være ærlig med meg selv. Jeg hadde ikke lyst til å lyve lenger, sier Nilsen.
Opphetet diskusjon
I juni i fjor la FNs uavhengige ekspert Victor Madrigal-Borloz alle verdens land om å gå inn for et forbud mot konverteringsterapi. EU-parlamentet oppfordret til forbud allerede i 2018.
Høyre sa i 2019 at de ønsket et forbud mot konverteringsterapi, men mente en grundig utredning først måtte på plass før forbudet kunne vedtas. Den gangen uttrykte statsminister Erna Solberg skepsis til et forbud.
«Å bli et samfunn som forbyr ytringer og meninger vi ikke liker, er også et farlig samfunn å leve i. Det burde homofile tenke også», sa Solberg til Dagbladet.
Opposisjonen var skeptiske til hvorvidt utredningen ville føre til forbud, og utfordret daværende kulturminister Trine Skei Grande under Stortingets spørretime. En gråtkvalt Grande forsikret om at regjeringen var for et forbud, selv etter at de hadde stemt imot det, og lovet at dette ville komme på plass.
Usikker framtid for forbudet
Da forbudet nylig ble et tema igjen, sa kulturminister Abid Raja fra talerstolen på Storinget at et forbud blir utredet, og at det snart vil bli konkludert hvorvidt regjeringen skal fremme sak om et forbud.
Opposisjonen mener at det tar for lang tid. Også bruken av ordet «hvorvidt» har gjort mange nervøse og sinte. Dette fikk blant annet Anette Trettebergstuen (Ap) til å tordne på Dagsnytt 18, torsdag i forrige uke.
«Da var det slik vi trodde i 2019, at å vedta en utredning overhodet ikke ga noen sikkerhet for at høyreregjeringa kom til å komme med et forbud», sa en provosert Trettebergstuen.
Måtte til psykolog
Arne Christian Nilsen forteller at han gikk til psykolog i mange år etter homoterapien.
– Når du bryter mister du alle vennene dine. Du føler deg helt alene. Jeg syns det er vanskelig å tenke tilbake på perioden etter at jeg kom ut. Jeg følte jeg mistet alt, at jeg skuffet alle og at alle var imot meg, sier han.
Heldigvis møtte han andre skeive. Det ble et viktig vendepunkt, og den endelige aksepten av homofilien kom i mars 2013. Han lever fremdeles med sårene etter hendelsene for så mange år siden, men han er en av de heldige. Han fikk hjelp.
Likevel preges han fremdeles av skammen han er oppvokst med.
– Skamfølelsen kommer etter å ha blitt fortalt at du har feilet som kristen, gang på gang. Du føler det er noe galt med deg, at det ikke er noen vei ut, fordi du har lyst til å passe inn, men ikke klarer det. Jeg syns den er vanskelig den dag i dag, den skammen.
Håper på fortgang
– Hvorfor mener du det er viktig å få på plass et forbud mot homoterapi?
– Et forbud er viktig fordi de som tilbyr homoterapi skaper feil håp hos menneskene som kommer til dem. Jeg tror ikke de som driver med homoterapi forstår hvor mye skam de faktisk påfører en person når de sier at det «finnes en vei ut». Det at de bruker terapiteknikker når de ikke selv er terapeuter, skulle ha vært forbudt, sier han.
Arne Christian håper det snart blir fortgang i utredningen av forbudet, og at regjeringen holder løftet om å innføre det.
– Jeg tror grunnen til at dette går så treigt framover har mye med religionsfriheten å gjøre, og ytringsfriheten, men at regjeringspolitikerne gjemmer seg bak utredningen.
