Kan vi få en skeiv tronarving?

.

Nederlands statsminister meddelte nylig at landets tronarving har rett til å gifte seg med en person av samme kjønn uten å måtte gi fra seg førsteplassen i arverekken.

Sverige har fulgt i Nederlands fotspor og uttalt det samme.

– Arvefølgeordren slår fast at en prins eller prinsesse, for å forbli i tronfølgen, må ha myndighetens samtykke til å gifte seg. Rekkefølgen i denne delen er av gammel dato, men i dag kan det inngås ekteskap mellom personer av samme kjønn, uttalte riksmarskalk Fredrik Wersäll, den høyeste embetsmannen ved Det kongelige hoff i Sverige, til Aftonbladet denne uken.

Foreløpig har ikke det norske hoffet kommet med noen lignende uttalelse.

.

– Bør være stolte

Mangeårig kongereporter i Se og Hør, Anders Johan Stavseng, mener kongehuset i Norge alltid har ligget foran samfunnsutviklingen

– Jeg kan ikke se for meg at det vil være noe problem om en framtidig tronarving blir sammen med en av samme kjønn, verken i forhold til lovverket eller i forhold til kongefamiliens egne holdninger til homofile, sier Stavseng til Blikk.

– De har hatt som oppgave å løfte fram de svake og usynlige i samfunnet, de som ikke har noen stemme. Det har de alltid gjort, også i forhold til homofile. Jeg mener vi bør være stolte av den jobben kongefamilien i Norge gjør når det kommer til dette.

.

.

Homofili ikke nevnt

Grunnlovens paragraf om den kongelige arverekkefølgen omtaler ikke homofili. Der står det kort og godt at et barn født inn i kongefamilien må være født «i lovlig ekteskap» for å ha arverett til tronen.

I teorien betyr dette at en tronarving i likekjønnet ekteskap ikke vil måtte gi opp førsteplassen i arverekken.

– Vi forholder oss til Grunnloven i spørsmål om tronarvingens ekteskap og arverekken, sier Guri Varpe, kommunikasjonssjef ved Det norske hoff, til Blikk.

– Tronarvingen kan gifte seg med den hun eller han vil. Ekteskapet må godkjennes av Kongen i henhold til Grunnlovens paragraf 36. Tronarvingens legning er ikke omtalt i Grunnlovens bestemmelser om tronen, og Grunnloven gir ingen juridiske føringer for hvem tronarvingen kan gifte seg med.

Grunnlovens paragraf om arverekkefølge presiserer at en arving må «ætte fra foreldre til den sist regjerende dronningen eller kongen» for å ha arverett til tronen.

Hva så med et barn som ikke er biologisk tilknyttet arvingen? Vil et adoptivbarn eller barn født ved hjelp av egg- eller sæddonasjon, uten biologisk tilknytning til tronarvingen, ha samme arverett til tronen?

– Arverekken til tronen er regulert i Grunnloven og omtaler ikke spesifikt barn av likekjønnede par i denne sammenhengen, sier Varpe.

.

Kongefamiliens skeive omgangskrets

Kongehuset har en omgangskrets bestående av mange homofile og skeive. Dette har de aldri vært redd for å vise, sier Stavseng.

Han trekker fram kronprinsessens arbeid med Kirkens bymisjon og Aksept, som jobber med mennesker som er berørt av hiv, og også hennes mye omtalte reise til India i 2012.

Der tilbrakte kronprinsessen tre døgn på en helseklinikk hvor hun tok seg av de to nyfødte surrogatbarna til et homofilt vennepar. Én av dem var en tidligere ansatt ved Slottet, Ole Edvard Wold-Reitan. Wold-Reitan og mannen fikk ikke innreisevisum, og kronprinsessen tok derfor saken i egne hender.

– Hun droppet stortingsmiddagen og dro til India i all hemmelighet. Mette-Marit ble oppdaget av en norsk journalist, da hun satt på gangen med de to barna i fanget. Barna ble født på gangen. Dette ble ikke skrevet om før hun kom tilbake til Norge, men da det ble offentlig kjent, fikk hun mye kritikk. Blant annet fra motstandere av surrogati, som mente det var helt feil.

– Jeg husker Mette-Marit i ettertid ble spurt om hun ville ha gjort det igjen. Da svarte hun: Ja, helt klart.

.