Agnes Lovise Matre.
Agnes Lovise Matre.

Agnes Lovise Matre skriver om homofobi i et lite bygdesamfunn

I kriminalromanen «Uvigslet jord» dukker det opp et lik fra 1983. Det får store konsekvenser.

Publisert

Kriminalromanen «Uvigslet jord» av Agnes Lovise Matre slippes 22. april på Gyldendal forlag. I boka tar hun et oppgjør med gamle fordommer mot homofile.

– Vi liker gjerne å tro at vi er fordomsfrie og at en aksepterer at folk har forskjellig legning, men jeg hadde en mistanke om at jeg ikke trengte å klore mye i overflaten før jeg fant fordommene, sier Matre til Blikk.

Mortens mystiske død

I «Uvigslet jord» følger vi to historier. I 2018, i Vavollen i Øystese, finner Marte Samland rester av et lik i hagen til sitt nye hus. Hun tilkaller lensmannsbetjenten Bengt Alvsaker, som raskt skjønner at levningene tilhører et menneske, og at det mest sannsynlig har ligget der i lang tid. Etter undersøkelser av liket finner de et skolebevis fra 1982 i innerlomma.

Den parallelle historien, i 1983, introduserer oss for Morten Vik. Det er hans levninger som dukker opp i Martes hage, 35 år senere.

Mens vi får drypp av Mortens liv, og hendelsene som førte til hans død, følger vi Bengt Alvsakers etterforskning. Det skal vise seg å være vanskelig å grave i fortida til en liten bygd – og etterforskningen avslører hemmeligheter som kan få store konsekvenser for det lille samfunnet.

Kan Mortens død skyldes homofobi?

Det er hjerteskjærende vondt å høre en ung gutt eller jente sier de føler seg skitten og unormal fordi de elsker noen av samme kjønn.

Agnes Lovise Matre

Lærerens blikk

Agnes Lovise Matre jobber til daglig som ungdomsskolelærer i Haugesund. Gjennom sin 30 år lange karriere i skolen har hun sett mye. Ting vi som samfunn helst vil stikke under stol.

Flere skeive elever har vært innom klasserommet hennes. Én av dem var artisten Erlend Bratland.

– Da han vant «Norske talenter» gjorde mediene et stort poeng ut av at han var homofil, selv om vi som kjente ham hadde visst det i mange år. Ingen ville ha spurt en 16-årig vinner: Er du hetero? Eller laget egen sak på det. Sangstemmen ble nesten glemt da det kom fram. Jeg husker jeg synes det var trist den gangen, sier Matre.

– Den avdøde Morten i «Uvigslet jord» levde på åttitallet. Hvordan står det til med skeive tenåringer som ham i dag? Er det lettere nå, enn det var for Morten?

­– Jeg tror ikke det er så mye lettere i ungdomsskolen nå enn på åttitallet. De skeive ungdommene jeg kjenner fra ungdomsskolen sliter med usikkerhet og mange har dårlig selvbilde. Det snakkes om homofili i undervisningen, men da som en del av seksualitetsundervisningen, og litt innenfor antimobbeprogram. Vi burde ha snakket mer om hvordan det er for dem som blir stigmatisert. Det er det jeg har prøvd å gjøre i «Uvigslet jord». Jeg har prøvd å skape Morten slik jeg tror det var, men også slik jeg tror der er for mange i dag, sier Matre.

De skeive ungdommene jeg kjenner fra ungdomsskolen sliter med usikkerhet og mange har dårlig selvbilde.

Agnes Lovise Matre

Gråtende elever

Etter utgivelsen av sin forrige roman, «Iskald», la Matre merke til et oppslag i lokalavisa i Kvam. Den lokale kristne videregående skolen ville ikke ansette homofile lærere.

– Det er omtrent 2000 ungdommer i Hordaland som går på slike skoler. Jeg trodde vi hadde kommet lenger, sier Matre.

­– Jeg har møtt rektorer som har sagt at de ikke ønsker å tilsette homofile lærere, og snakket med flere «fordomsfrie» menn som uttaler at de ikke har noe imot homser om de bare holder seg for seg selv.

Hun ser at «homse» fremdeles blir brukt som skjellsord i skolegården. Det har vært ekstra vondt å se skeive elevers reaksjoner på ordet – spesielt de elevene som ikke har kommet ut til noen andre enn henne selv.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Klikk bildet og kjøp BLIKK+</span>
Klikk bildet og kjøp BLIKK+

– Det er hjerteskjærende vondt å høre en ung gutt eller jente sier de føler seg skitten og unormal fordi de elsker noen av samme kjønn, sier Matre.

– Jeg har hatt gråtende elever foran meg som har fortalt meg om legningen sin med en slik fortvilelse at en kunne tro de var rammet av en dødelig sykdom.

Har ikke kommet så langt som vi tror

Matre har sett hvordan mange skeive elever blir møtt med negative reaksjoner etter å ha kommet ut.

– Venner trekker seg bort, noen blir veldig alene. Få tør snakke med venner om det. Juling og trusler forekommer, også rettet mot dem andre tror er homofile uten at de er det eller det er bekreftet, sier hun.

Flere av Matres skeive venner stod fram like etter grunnskolen. Andre ikke turte tenke tanken før langt opp i 20-årene.

– Gjennom samtaler med skeive venner innså jeg at vi kanskje ikke har kommet så langt som vi liker å tro, spesielt på bygda, men også i byene hvor jeg jobber som lærer. Den gamle bygdehomsen finnes i dag også. Rykter og baksnakking kan føre til at det blir enda vanskeligere å være seg selv. Noen kan få stempelet i ungdommen og bære det med seg hele livet, uten å være skeiv. Andre blir isolerte fordi de er stigmatisert lenge før de tør å tenke tanken på å stå fram, sier Matre.

Agnes Marie Matre (54)

Forfatter og adjunkt fra Haugesund

Jobber nå som lærer i hjembyen, og har tidligere arbeidet som frilansjournalist

Debuterte med romanen «Stryk meg over håret» i 2012. Har utgitt kriminalromanene «Kledd Naken» (2015), «Skinnet bedrar» (2017), «Iskald» (2010)

For «Iskald» ble hun 2020 tildelt Sølvkniven, en pris som tildeles krimforfattere til inspirasjon for videre skriving og jobbing innen krimsjangeren

«Uvigslet jord» slippes 22. april. Bjørn André Widvey i Skeivt arkiv har vært Matres manuskonsulent

Powered by Labrador CMS