Om identitet, folkedrakter og teaterkostymer

Hva er kraften i en bunad? I en folkedrakt? I et kostyme? Hva er tanken bak klærne vi velger å kle oss i når vi går på teater?

Det er tema for en panelsamtale på Nationaltheatret i oktober.

Kulturer over hele verden har i tusenvis av år brukt tekstiler, mønstre og farger for å fortelle noe om hvem de er og hvor de kommer fra.

Plagg, tilbehør og redskap kan være kilder til dype røtter om tilhørighet, identitet og skikker, men de kan også brukes for å uttrykke sårbarhet, individualitet og politisk protest.

I oktober i fjor tok seks samtidskunstnere et dypdykk i ulike kulturer og tradisjonshåndverk med utstillingen «Skakke Folkedrakter».

Kunstnerne gikk i dialog med håndverkere og kunnskapsbærere, og skapt sine egne tolkninger gjennom blant annet fotografi, tekstil, keramikk, støymusikk, dans og duodji.

I alt åtte visningssteder viste utstillingen i fjor, og de kommende to årene skal utstillingen reise på kryss og tvers av Norge og Sápmi.

Salongsamtale i Nationaltheatret

Nå har Nationaltheatret også valgt å se nærmere på folkedrakter, bunader og klær som uttrykk.

Plus

En helt konge dronning

Historien om dronning Kristina har så mange overraskelser at man må dobbeltsjekke gjentatte ganger om det kan være sant. Sist helg var det premiere på Nationaltheatrets forestilling om dronningen.

Hva er kraften i en bunad? I en folkedrakt? I et kostyme? Hva er tanken bak klærne vi velger å kle oss i når vi går på teater? På jobb? På date? Og hva sier disse valgene om oss?

Bunader og folkedrakter forteller historier.

Det gjør også Alva Brostens kostymedesign og redesign av bunader i «Haugtussa», som nå vises på Nationaltheatret.

Brosten er samboer med skuespiller Helene Bergsholm, aktuell i en annen Nationaltheateret forestilling; «Dissekering av et snøfall», hvor Brosten også har designet kostymene.

I «Haugtussa» er alle karakterene kledd i hvert sitt bunadsinspirerte kostyme, som er med på å illustrere og forsterke stykkets karakterer. 

Kostymene blir gjennom forestillingen svertet, vrengt og utstyrt med spesielle egenskaper, ja kostymene forteller om Veslemøys dragkamp mellom det onde og gode.

Ahmed Umars redesign

En annen av deltagerne i samtalen på Nationaltheatret 21. oktober, er den prisbelønte skeive samtidskunstneren Ahmed Umar.

Umar er en bejublet kunstner, men har også produsert verker for scenekunsten. Det var i februar i år at Umar designet kostymene da det ikoniske maleriet «Brudeferd i Hardanger» (1848) fikk nytt liv som ballett i et storstilt samarbeid mellom Den Norske Opera & Ballett og Nasjonalmuseet.

I tillegg til kunstner og folkedraktsyer Ahmed Umar og Alva Brosten, kostymedesigner i «Haugtussa», kommer Ragnhild Brochmann, kunst- og motekulturhistoriker. Forfatter Kari Slaatsveen er salongens ordstyrer.

Salongsamtale: Kostymenes kraft, 21. oktober kl. 18, Nationaltheatret.