Sjur Bjørnar
Hanssen (59) var en av
mange grasrotaktivister
som jobbet som frivillig i
Stopp aids-prosjektet for
Helseutvalget. Samtidig
jobbet han som sykepleier
på Infeksjonsavdelingen
på Ullevål sykehus.
Her går han med parolen
«Vær kledt for enhver
anledning» i homotoget i
Oslo i 1989.
FOTO: ARNE WALDERHAUG
HOMOMILJØETS STORE INNSATS
Ifølge Ketil Slagstad var det homofile helsearbeidere og aktivister som la grunnen for den vellykkete hivstrategien i Norge. – Det er viktig å løfte fram homomiljøets innsats i den norske hiv- og aidshistorien som fortsatt er nesten upløyd mark.
Historien om aidsepidemien i USA handler om kampen mellom et homofiendtlig helsevesen, ignorante politikere og rasende homoaktivister, og om skammen som rammet både homomiljøet og de som ble syke og døde.
– Det er en veldig viktig del av historien, men den norske historien om aidsepidemien hviler altfor tungt på amerikanske fortellinger om Stonewall, reaganisme og homofobi, mener Ketil Slagstad (37), lege, og doktorgradsstipendiat ved Institutt for helse og samfunn, UiO.
Han har nylig publisert to artikler i internasjonalt anerkjente medisinske fagtidsskrifter om norsk hiv- og aidshistorie. Artiklene er et sideprosjekt til hans doktorgradsarbeid på kjønnsbekreftende behandling i etterkrigstidens medisin.
– Det er viktig å kontekstualisere historien for å få fram særegenheter i de ulike lands tilnærming til hiv og aids. Jeg har ønsket å gå inn i den norske aidshistorien for å kontrastere den mot den amerikanske, og å dokumentere historien mens de som var aktive på den tida fortsatt er i live, sier Slagstad.
