’’Da vil jeg anbefale deg å skjerpe deg

Det er på en sprakende mobillinje Blikk intervjuer Morten Hegseth mens han sitter på en parkeringsplass utenfor IKEA. Der skal han snart inn og gjøre noe så hverdagslig som å kjøpe garderobemoduler. Dette er langt fra det bildet vi ellers får servert av rikshomoen når han stiller i glitrende gevanter som dommer i TV2s «Skal vi danse».

Kjendisen fra VGTV og podkasten «Harm og Hegseth» har gjort seg kjent gjennom tv-serier som «Big Brother» og «Love Island». Men journalisten Hegseth er også kjent for å ha satt konverteringsterapi på dagsorden med VGTV-serien «Homoterapi». Nå er han aktuell med den selvransakende memoarboka «Mr. Hell».

– Boka handler om alt fra angst og fettsuging, til skyting utenfor London Pub. Så det er et slags spenn. Jeg tror først og fremst at boka er for dem som faller utenfor på et eller annet vis, og som ikke føler at de faller på plass i samfunnets forventninger om hva et voksent menneske skal være, sier Hegseth til Blikk.

Følelsen av utenforskap begynner ofte allerede mens vi er barn. Lille Morten brydde seg verken om fotball og slåssing slik de andre guttene drev med. 

– Jeg ville bare fingerhekle og snakke om følelser. Det har gjort at jeg er opptatt av å snakke om forventningene til hva en gutt skal være og hva jenter skal gjøre. 

Hatet å være barn

Hegseth forteller at han for han er feminisme og homokamp tydelig beslektet. 

– Jeg vokste opp med forventninger om hva en gutt skulle være som ikke passet med det jeg hadde lyst til å gjøre og være. I barnehagen var alle guttene Batman og Zorro da det var karneval. Jeg ville være heks. Den gangen var mormor kreftsyk og hadde brystproteser og parykk som jeg fikk låne. Da ble jeg det jeg senere også skulle bli, en heks, haha.

Hegseth hatet å være barn, elsket å lese Se og Hør med tante Mary, og trivdes aller best på fest sammen med de voksne, og drømte om å bli homo og kjendis. I dag er han godt kjent som begge deler. Men hvem er han, sånn egentlig? 

Det får leserne et innblikk i med boka «Mr. Hell», men ifølge han selv er det ikke bare suksesshistorier han forteller.

– Nei, det er det motsatte. Jeg gjør jo ekstremt mye som er egoistisk, men akkurat det å skrive bøker er kanskje noe av det minst egoistiske jeg har gjort. Man tjener ikke så veldig mye penger på å gi ut bøker, for å si det sånn, sier Hegseth som kom med barneboka «Tine og det magiske speilet» i august 2021.

Skeptisk til diagnoser

Det var en psykiater som ba Hegseth om å skrive ned de vanskelige tankene og følelsene, og det endte opp med å bli en memoarbok som med forlagets ord er «skamløs og selvransakende» og «spenner fra utenforskap og frykt, til selfies, sigaretter og kjendisliv.»

– Når man skriver en memoarbok, må man være hundre prosent ærlig. Det er ikke tida for å skape et mer flatterende bilde av seg selv. 

Han skriver blant annet åpent om egen psykisk helse og ADHD-diagnosen i kapittelet «Boy interrupted», som handler om da han var til utredning hos psykiateren.

– Jeg har jo hatt podkasten «Harm og Hegseth» med Vegard Harm nå i åtte år, og der har vi snakket mye om psykisk helse. Men det er en dobbelthet rundt dette med psykisk helse. Det er bra at de som sliter ser at de ikke er alene, men det er også litt farlig å sykeliggjøre alle følelser som ikke er bra. At med én gang man ikke føler seg bra, eller ikke svever på en rosa sky, så skal man ha en diagnose. Det er jeg skeptisk til, sier Hegseth som selv har slitt psykisk hele livet.

– Jeg har jo vært veldig åpen på det. Men jeg er skeptisk til at vi skal velte oss i lidelseshistorier slik vi ser en del kjendiser gjør i dag. De braser seg i offerrollen som en indrefilet i en smørsprengt steikepanne for å få mere oppmerksomhet. Nei takk, det må være en balanse.

Stefar til Tine

Han traff kjæresten Anders Riiber (51) i 2013. Sammen har de datteren Tine (10). Det vil si, Riiber har datteren sammen med en venninne og Hegseth er stefar/bonuspappa.

– Jeg falt på en måte på plass i livet da jeg møtte Anders. Jeg ble litt mer voksen. Han er totalt motsatt av meg. Han er en fornuftig økonom. Jeg husker første høsten vi var sammen. Jeg fortalte han at jeg var litt høstdeprimert. Han så på meg og sa: «da vil jeg anbefale deg å skjerpe deg.» Haha! Det høres veldig hardt ut, men jeg har ikke vært høstdeprimert siden. Det hjalp på et eller annet magisk vis. Han snakker i klartekst, og stryker meg ikke over kinnet. Problemer med psykisk helse kureres først og fremst hos en psykolog eller psykiater, ikke i et forhold.

– Hvor møttes dere?

– Åh … Vi møttes på Grindr, ja. Jeg skal ikke gå i detalj, men kan si såpass at det ikke innebar det man forbinder med tradisjonell romantikk.

– Hvordan takler han kjendislivet ditt?

– Han er ikke så veldig interessert i det. Noe jeg synes er veldig sexy, men på en dårlig dag kan jeg finne på å si: «Å, du bryr deg ikke om meg! Se på meg! Se hva jeg gjør!». Han har lest boka, og syntes den var artig …

«Jeg elsket Roy!»

28. mai i 2016 giftet paret seg, og Morten fikk nytt etternavn: Hegseth Riiber. 

– Hadde du sett for deg et liv med en ektemann?

– Nei … Og det handler nok om et minoritetsstress. Om den indre kampen jeg hadde med meg selv som barn da jeg satt i stua med foreldrene mine og så på «Familiesagaen de syv søstre» som gikk på TV 2 fra 1996 til 2000. I såpeserien hadde Simon Andersen rollen som Roy, med knekk i håndleddet og rosa morgenkåpe. Jeg elsket Roy! Jeg visste allerede da at jeg var Roy. Det var også den første kampen i livet mitt fordi jeg jobbet så hardt for at mamma og pappa ikke skulle skjønne at jeg var en Roy. Samtidig var Roy på skjermen en viktig anerkjennelse av hvem jeg egentlig var.

– Hadde du sett for deg et liv med barn?

– Ikke biologiske barn nei. Og det sa jeg til Anders veldig tidlig i forholdet. 

For Hegseth har livet ofte vært enten eller. Kaos eller harmoni. Glitter eller kamp. Men under pandemien fant han ut at livet ikke er slik lenger.

– Vi gikk til en parterapeut og jeg ble slitt mellom to valg. Å skille meg, flytte til Berlin og leve livet i en tangatruse. Eller å få ti barn og leve livet på Nordstrand. Terapeuten syntes jeg skulle legge bort begge ideene, og heller være her og nå. Så, tilbake til spørsmålet: Nei. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle ende opp med en økonom med vaskebrettmage som har barn. Da jeg var yngre så jeg for meg et liv med Kurt Cobain, og jeg skulle være Courtney Love, haha.

Ikke bare kjærlighet

I 2019 laget Hegseth serien «Homoterapi» for VGTV. Den fikk mye oppmerksomhet, og fikk blant annet Sex og Samfunns Skamløsprisen, og ble også viktig i kampen for å få satt forbud mot konverteringsterapi på dagsordenen. I serien møter Hegseth blant andre Arne Christian Nielsen (32) som fortalte at han i 13 år prøvde å bli heterofil med «hjelp» fra Bergen-menigheten Kristent Fellesskap.

– Det var produsenten min, Benjamin Ree, som satte meg på sporet. Jeg trodde ikke homoterapi fantes i Norge, jeg. At det kun foregikk i USA. Jo mer jeg satte meg inn i problematikken, jo mer engasjert ble jeg. 

Suksessen med «Homoterapi» til tross, han ser ikke på seg selv som et skeivt ikon, 

– Nei. Jeg har gjort mye feil i homokampen, jeg. Blant annet fikk jeg mye applaus etter at jeg i et tv-studio etter skytingen natt til 25. juni, satt og grein og snakket om at «det bare handler om kjærlighet». En kompis av meg reagerte og sa at jeg ikke kunne si sånne ting. For det er jo ikke bare et spørsmål om kjærlighet, det handler også om politikk. Det handler også om ideologi. Men der satt jeg og laget vakre akvareller om noe som handler om så mye mer enn bare klisjeer.

– Hva er den neste store skeive kampen?

– Transpersoner og minoriteten i minoriteten. Transpersoner er de som sliter mest. Det viser alle levekårsundersøkelser. Og minoritetene i minoriteten glemmer vi ofte. Hvem var det som gikk opp på barrikadene etter skytingen 25. juni? Jo, det var Skeiv Verden og Salam. Det var de som var de modige. Det var de som trosset politiet.