Skeivt kulturår
Med 80-talsblikk på homofili
Det blir 80-talls nostalgi og død når Det Norske Teatret setter opp «Berre verdas undergang», et stykke om hiv og aids med Carl Martin Eggesbø i hovedrollen.
«Korleis snakke om at du skal døy, når sjukdomen du skal døy av, ikkje kan nemnast ved namn?» spør Det Norske Teatret når Jean-Luc Lagarces stykke «Berre verdas undergang» har premiere fredag 25. november.
Louis har reist fra familien og byen han vokste opp i, og inn til storbyen. Der har han kunnet leve som den han er, sammen med en mann han var glad i. Men kjæresten har nylig dødd. Så blir han selv syk, og vet at han også skal dø. Louis reiser hjem, for første gang på 12 år, for å fortelle det til familien. Det blir et møte der familiens såre følelser over å ha blitt forlatt kommer til overflaten, og der Louis kjenner at han aldri, ikke en gang når han skal dø, kan kjenne seg som del av familien. Fordi han er annerledes, fordi livet han har levd aldri vil være noe en snakker høyt om eller har et språk for, og fordi han skal dø av en sjukdom han ikke selv vil nevne ved navn. 80-talsnostalgi og død.
Sykdom og stigma
Tiden handlingen er lagt til, er 80-tallet, da hiv og aids ble oppdaget som sykdom, og spredte seg stille og raskt i homofile miljø. Dramatikeren Jean Luc-Lagarce blei selv et av ofrene, da han døde bare 38 år gammel i 1995. Det blir ikke nevnt spesifikt i stykket at det er aids det er snakk om, men skam, stillhet og det absurde i at en ung mann har fått en dødsdom, er desto tydligere. Carl Martin Eggesbø gjør sin første rolle på Det Norske Teatret som Louis. Johannes Holmen Dahl, som i år har gjort stor suksess med Tid for glede, tar med seg det samme kunstneriske teamet i arbeidet med denne eksistensielle og vonde sceneteksten. En tekst som også har mye kjærlighet og varme i seg.
Nia Damerells scenerom og outrerte 80-tallskostymer vil sammen med musiker Julie Falkevik Tungevågs lydspor føre tankene bakover i tid, både gjennom synth-akkorder og sangar kjent fra perioden. Til tiden da unge, vakre menn døde av en uforklarlig sykdom med et stigma som gjorde det vanskelig å være åpen om den.
Popkultur og aktivisme
På premieredagen fredag 25. november blir det også en samtale kl. 18.30.
Det Norske Teatret har invitert leder av Unge Høgre, Ola Svenneby, til å lede samtalen med tittelen Fortell meg om aids, samme tittel som kronikken han skrev for halvannet år siden. Gjennom et panel med stor breddekunnskap ønsker teatret å løfte bevisstheten om hvordan denne sykdommen har preget Norge generelt, og det skeive miljøet spesielt.
I panelet sitter NRK-profil Per Sundnes som med sin spisskompetanse på popkultur vil skissere tidsånden mot slutten av 80-talet. Hvordan undergrunnskulturen som levde i de homofile miljøene i denne perioden slo gjennom i populærkulturen og ble et slags allemannseie. Hvordan dette gikk hånd i hånd med aksept og større toleranse, og hvordan hiv-viruset satte hele denne bevegelsen tilbake.
Fin Serck-Hanssen var ung på 80-tallet og har dokumentert den homofile utescenen i perioden. Deler av arbeidet hans blir vist under utstillingen Orgasms addict som henger i foajeen i spilleperioden. Fin Serck-Hanssen levde nært på aidspandemien, og opplevde at venner og kjente ble syke og døde.
Per Miljeteig er utdannet psykolog og har levd med hiv siden 1985. Å få hiv på 80-tallet var for mange en dødsdom, det var ikke behandling å få. Mange mistet venner, familie og kjærester til en sykdom få kunne noe om. Miljeteig legger ikke skjul på at det har vært tøft å leve med diagnosen, som det har vært knyttet mye skam og hemmelighold til. Han har brukt store deler av karrieren på å kjempe for hivpositives rettigheter og levekår. I 1988 var han med å starte selvhjelpsgruppa Pluss, på begynnelsen av 2000-talet var han nestleder i organisasjonen HivNorge, og fra 2003-2009 var han styreleder i organisasjonen.
Billetter og info: Det Norske Teatret